En treåring som henger seg opp. Det skjer rett som det er her i huset. Som i dag morges. E ville ikke kle seg. Niks, nei og ikke i det hele tatt! Hun var som spagetti i armene mine, og spaggetti er det vanskelig å få bukser på! Jeg forsøkte med logikk: Men du kan ikke gå i barnehagen i pysjen. Virket ikke. Utløste rasende utrop. Jeg forsøkte å lirke: Kom igjen, E, så tar vi på den nye trøya. Mmm, ikke det, nei.
Så kom pappa fra dusjen, og jeg øynet en mulighet: Fort deg E, så ser vi hvem som blir først ferdig, du eller pappa. Det virker alltid. E vant!
Samme taktikken bruker vi ved leggetid. E "skal bare", og det tar sin tid å få jenta opp på badet. Men når pappa sier: Førstemann opp er en prinsesse! Sistemann er en promp. E vinner alltid, og pappa taper. Til stor begeistring.
Og jeg som synes det er en uting å lage konkurranse av alt, men må man så må man.
Skrevet 23. september 2009
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar