Viser innlegg med etiketten Problemer. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Problemer. Vis alle innlegg
onsdag 9. januar 2013
Ikke en helt smooth hverdag i januar
Jeg er drittlei av denne glatta! Det var så tjukk is på bilen i dag morres at jeg knakk isskrapa. Ikke tegn på en problemfri dag... Så hadde Rune et uhell med bilen, som måtte taues på verksted. Dermed måtte jeg tidligere hjem fra jobb. Maratonhenting av to skravlebøtter og hurtighandling gikk greit. Etter fire forsøk på å rygge opp bakken måtte jeg gi meg, og plaserte sekker, vesker og poser på holka for å slippe ut ungene. Det som slapp ut av en pose var en veldig rund honningmelon. Til jentenes store glede måtte jeg altså jakte på en løpsk melon på glatta... He he! Ikke annet å gjøre enn å le oppgitt, altså...
mandag 30. april 2012
Flink mamma - hvertfall i går
I går kveld, innom kusine på vei hjem fra helg hos bestemor. Stor gjensynsglede og tre jenter er i fin skoleleik med oppgaveskriving, førsteklassekusina er lærer for to barnehagejenter. Pappa stikker hodet inn og gir dem fem minutter til å leike på før de må kles i pysj, slik at de er klare til å bæres rett i seng når vi kommer hjem om et par timer. Jeg kjenner at jeg gruer til å avbryte leiken, men vi er på overtid, og vi må kjøre. Det er da den geniale mammaen slår til, og jeg bryter inn i skoletimen med å banke på døra og henvender seg til lærerkusina:
- Kan A komme, hun må bli med helsesøster for en liten undersøkelse.
Full oppmerksomhet fra alle tre, og påkledning av pysj gikk smertefritt på begge de små skolejentene.
Phu!
Like snartenkt var jeg nok ikke i dag morres, når to jenter med litt for lite søvn måtte i barnehagen. Det startet sånn tålig bra, men endte med to små i en "gå sakte aksjon" ned trappa, og en ikke veldig elegant "kjefte-mase og trygle"-seanse for å få dem i bilen og i barnehagen. Og jeg var på jobb i tide.
Phu!
- Kan A komme, hun må bli med helsesøster for en liten undersøkelse.
Full oppmerksomhet fra alle tre, og påkledning av pysj gikk smertefritt på begge de små skolejentene.
Phu!
Like snartenkt var jeg nok ikke i dag morres, når to jenter med litt for lite søvn måtte i barnehagen. Det startet sånn tålig bra, men endte med to små i en "gå sakte aksjon" ned trappa, og en ikke veldig elegant "kjefte-mase og trygle"-seanse for å få dem i bilen og i barnehagen. Og jeg var på jobb i tide.
Phu!
fredag 13. mai 2011
Trollet sa unnskyld
Hverdagslivet har endret seg litt hos oss i år, jeg har begynt i ny jobb. Tidligere har jeg jobbet hjemmefra, og har hatt anledning til å gjøre en del husarbeid på dagtid mens jentene var i barnehagen. En av oss, eller begge, har kunne stille opp til foreldrekaffe i barnehagen, og jeg har gjerne vært hjemme hvis jentene har vært syke. Nå jobber jeg full tid med til sammen ca en times kjøring hver dag. Jeg er nok litt mer stressa og klemt av den mye omtalte tidsklemma, og forsøker å få gjort unna litt klesvask og oppvask mens jentene ser barne TV, og smugleser kanskje avisa mens ungene forteller om dagen sin. Jeg har ikke gitt jentene mine den oppmerksomheten de ønsker, og trenger, i hverdagen.
Vi tror nok at grunnen til at E har vært ekstra trollete den siste tida har med dette å gjøre. Hun prøver å få mammas oppmerksomhet ved å tøye greneser og krangle, særlig når hun begynner å bli trøtt og sliten. Hun har opponer som en fjortis, og hun har klart å få mamma til å ta til tårene. Jeg har ikke vært flink til å takle E på den rette måten. Vi er nokså like, vi to, og angrer og "får vondt i hjerte" som hun sa her en dag.
...
Her en natt var E sinna, redd og hun gråt, og fortalte at hun hadde drømt at det var et troll som hadde vært slem og kløpet henne i armen. "Det gjør vondt, ennå, mamma". Vi snakket om det slemme trollet dagen etterpå.
...
Jeg har forsøkt å gi E mer oppmerksomhet og tid på ettermiddagene, og vi har snakket om at hun må forsøke å høre på det vi voksne sier, selv om hun er trøtt og sliten. Hun har fått skryt når hun har klart å endre adferd i en "kritisk" situasjon. Jeg har blitt flinkere til å møte de begynnende krisene på en bedre måte. Vi har begge sagt unskyld.
...
Det første E sa gledesstrålende her en morgen: Mamma, vet du hva?! Trollet sa unnskyld!
Og E hadde akseptert unskyldningen, og de ble venner.
...
Vi er i ferd med å finne en god hverdagsbalanse, tror jeg. Og jeg tror vi har forstått noe viktig, både hun på fem og hun på 38.
Vi tror nok at grunnen til at E har vært ekstra trollete den siste tida har med dette å gjøre. Hun prøver å få mammas oppmerksomhet ved å tøye greneser og krangle, særlig når hun begynner å bli trøtt og sliten. Hun har opponer som en fjortis, og hun har klart å få mamma til å ta til tårene. Jeg har ikke vært flink til å takle E på den rette måten. Vi er nokså like, vi to, og angrer og "får vondt i hjerte" som hun sa her en dag.
...
Her en natt var E sinna, redd og hun gråt, og fortalte at hun hadde drømt at det var et troll som hadde vært slem og kløpet henne i armen. "Det gjør vondt, ennå, mamma". Vi snakket om det slemme trollet dagen etterpå.
...
Jeg har forsøkt å gi E mer oppmerksomhet og tid på ettermiddagene, og vi har snakket om at hun må forsøke å høre på det vi voksne sier, selv om hun er trøtt og sliten. Hun har fått skryt når hun har klart å endre adferd i en "kritisk" situasjon. Jeg har blitt flinkere til å møte de begynnende krisene på en bedre måte. Vi har begge sagt unskyld.
...
Det første E sa gledesstrålende her en morgen: Mamma, vet du hva?! Trollet sa unnskyld!
Og E hadde akseptert unskyldningen, og de ble venner.
...
Vi er i ferd med å finne en god hverdagsbalanse, tror jeg. Og jeg tror vi har forstått noe viktig, både hun på fem og hun på 38.
tirsdag 12. april 2011
Dårlig start, fin avslutning
Dagen fikk ikke noen god start da det blinket i fotoboksen på vei til jobb... så dumt og unødvendig! Jeg vet jo den står der (men jeg synes det er dårlig gjort å sette den opp på jobbveiens mest oversiktlige strekning!) Humøret har vært preget av den kommende boten i hele dag, det var ikke det jeg hadde lyst til å bruke penger på!
Så godt det er å komme hjem til ferdig middag, og en mann som ikke gnir det inn og blir sur, men heller serverer et skjevt blikk og en ironisk kommentar om råkjøringen. Så god trøst det er å få en bamseklem, og beskjed om å riste det av meg. Så deilig å komme hjem til blide skravlejenter som har hatt nok en fin dag i barnehagen. Så koselig å høre badenymfene kose seg i badekaret mens jeg får ryddet på plass stabbel på stabbel med reine klær. Så fint å sende mannen avgårde på velfortjent frikinokveld. Så koselig å sitte med goinger på fanget å se barne TV. Så nydelig å pysje og lese for to fininger som for en gang skyld var enstemmig enige om hvilken bok vi skulle lese (og takk og pris for at det IKKE ble Tornerose igjen, men heller Mamma Mø). Så tilfredsstillende å få shinet kjøkkenet, og få strøket "vaske kjøleskap" fra "må få gjort-lista".
Så får jeg bare betale bota når den kommer, og lære at det ikke lønner seg å trykke for hardt på gassen.
Så godt det er å komme hjem til ferdig middag, og en mann som ikke gnir det inn og blir sur, men heller serverer et skjevt blikk og en ironisk kommentar om råkjøringen. Så god trøst det er å få en bamseklem, og beskjed om å riste det av meg. Så deilig å komme hjem til blide skravlejenter som har hatt nok en fin dag i barnehagen. Så koselig å høre badenymfene kose seg i badekaret mens jeg får ryddet på plass stabbel på stabbel med reine klær. Så fint å sende mannen avgårde på velfortjent frikinokveld. Så koselig å sitte med goinger på fanget å se barne TV. Så nydelig å pysje og lese for to fininger som for en gang skyld var enstemmig enige om hvilken bok vi skulle lese (og takk og pris for at det IKKE ble Tornerose igjen, men heller Mamma Mø). Så tilfredsstillende å få shinet kjøkkenet, og få strøket "vaske kjøleskap" fra "må få gjort-lista".
Så får jeg bare betale bota når den kommer, og lære at det ikke lønner seg å trykke for hardt på gassen.
lørdag 1. januar 2011
Fredag
At det kan være så stor forskjell på fredager!
Den dagen har begge jentene fri fra barnehagen, og som oftest er det meg som er hjemme sammen med dem. Jeg prøver jo å legge opp dagen med tanke på jentene, men det er ikke til å legge skjul på at jeg også prøver å få gjort litt høyst nødvendig husarbeid. Men det har vist seg at det ikke alltid er like lett...
Det er mulig påska blir litt endra til neste år, for Langfredag var nemlig forige fredag. Helt sant, det er virkelig den lengste fredagen jeg har opplevd! Ungene, og jeg, var virkelig helt umulige!!! Vi krangla, hylte og grein etter tur. E vant garantert lokalmesterkapet i trassing. Jeg vant ikke mesterskapet i tålmodighet. Ingenting var greit. Det hjalp nesten ingenting med en tur ut, selv om vi sang fint for sauene til Alf. Turen endte med to sutregrinejenter som ikke orket gå opp bakken. Da Rune kom hjem var jeg virkelig helt pumpa!
I dag sto vi visst opp med riktig bein alle sammen, og det selv om begge jentene er litt forkjøla. Alt har gått som smurt! Vi kosa oss med frokost, jentene kosa seg sammen med å se på TV mens jeg fikk rydda og ordna litt. Etterpå hang vi opp litt av jentenes barnehageproduksjon på veggen. Mens jeg gjorde enda litt mer husarbeid fikk E i oppdrag å rydde på rommet. Det var så koselig å overhøre de to perlevennene småprate koselig og fredelig. Og så stolte de ble da mamma ble overraska og glad for hvor flinke de hadde vært til å rydde!
Dagen bare fortsatte i samme spor, ingen kranglig, ingen trass. Å få litt besøk er jo også med på å gjøre dagen fin.
At det kan være så stor forskjell på fredager!
Skrevet 18. desember 2009
Den dagen har begge jentene fri fra barnehagen, og som oftest er det meg som er hjemme sammen med dem. Jeg prøver jo å legge opp dagen med tanke på jentene, men det er ikke til å legge skjul på at jeg også prøver å få gjort litt høyst nødvendig husarbeid. Men det har vist seg at det ikke alltid er like lett...
Det er mulig påska blir litt endra til neste år, for Langfredag var nemlig forige fredag. Helt sant, det er virkelig den lengste fredagen jeg har opplevd! Ungene, og jeg, var virkelig helt umulige!!! Vi krangla, hylte og grein etter tur. E vant garantert lokalmesterkapet i trassing. Jeg vant ikke mesterskapet i tålmodighet. Ingenting var greit. Det hjalp nesten ingenting med en tur ut, selv om vi sang fint for sauene til Alf. Turen endte med to sutregrinejenter som ikke orket gå opp bakken. Da Rune kom hjem var jeg virkelig helt pumpa!
I dag sto vi visst opp med riktig bein alle sammen, og det selv om begge jentene er litt forkjøla. Alt har gått som smurt! Vi kosa oss med frokost, jentene kosa seg sammen med å se på TV mens jeg fikk rydda og ordna litt. Etterpå hang vi opp litt av jentenes barnehageproduksjon på veggen. Mens jeg gjorde enda litt mer husarbeid fikk E i oppdrag å rydde på rommet. Det var så koselig å overhøre de to perlevennene småprate koselig og fredelig. Og så stolte de ble da mamma ble overraska og glad for hvor flinke de hadde vært til å rydde!
Dagen bare fortsatte i samme spor, ingen kranglig, ingen trass. Å få litt besøk er jo også med på å gjøre dagen fin.
At det kan være så stor forskjell på fredager!
Skrevet 18. desember 2009
Fordummende?
Jeg har lest at menn blir klokere av å få barn, men kvinner blir dummere...
Noen ganger lurer jeg på om det kan være sant, altså. Jeg regner jo meg selv for å være rimelig oppegående, men noen ganger føles det som jeg ikke har plass til annet enn unger, manglende strikker i parkdressbeina, snørr, handlelister, evigvarende nøkkelleiting, litt jobb, ubetalte regninger, hva skal vi ha til middag, regnvotter, ta opp brød fra frysa, julegaver, paring av sokker, rot, skifte på senga, vaske badreromsgulvet, pass på at maten ikke svir, ta med det du trenger første gangen du går ut i bilen, reine drikkeflaser og nå må jeg få rydda i det klesskapet -tanker i hodet mitt...
Ikke mye intellektuelt som foregår i topplokket mitt for tida. Om mannen min er blitt enda klokere etter at jentene kom, er jeg ikke helt sikker på, for han var så heftig lur fra før av! Han går å bærer på en masse kunnskap som kommer godt med når vi er på Quiz, men det er jo ikke så ofte...
Skrevet 19. november 2009
Skrevet 19. november 2009
Noen ganger lurer jeg på om det kan være sant, altså. Jeg regner jo meg selv for å være rimelig oppegående, men noen ganger føles det som jeg ikke har plass til annet enn unger, manglende strikker i parkdressbeina, snørr, handlelister, evigvarende nøkkelleiting, litt jobb, ubetalte regninger, hva skal vi ha til middag, regnvotter, ta opp brød fra frysa, julegaver, paring av sokker, rot, skifte på senga, vaske badreromsgulvet, pass på at maten ikke svir, ta med det du trenger første gangen du går ut i bilen, reine drikkeflaser og nå må jeg få rydda i det klesskapet -tanker i hodet mitt...
Ikke mye intellektuelt som foregår i topplokket mitt for tida. Om mannen min er blitt enda klokere etter at jentene kom, er jeg ikke helt sikker på, for han var så heftig lur fra før av! Han går å bærer på en masse kunnskap som kommer godt med når vi er på Quiz, men det er jo ikke så ofte...
Skrevet 19. november 2009
Skrevet 19. november 2009
Fra skjær til medvind
Jeg har gått på den del skjær i det siste. Jeg har såvidt kommet meg av det ene før jeg har gått på det neste, føles det som. Nå gidder jeg ikke det mer! Nå bærer det uttaskjærs, og jeg vil ha medvind!
Skrevet 25. juni 2009
Skrevet 25. juni 2009
Kabelfabel
Jeg har en sabla god idé. Alle elektriske apparater som trenger strøm via en kabel, holder seg til én standard. Da hadde det ikke vært noe problem at min nye Mac kom med en kabel med engelsk støpsel... da kunne jeg jo bare tatt kabelen til TV-en eller et annet apparat i huset.
Nå må jeg vente på at den riktige skal komme i posten. Og posten er ikke helt til å stole på for tiden. Runes etterlengtede I-pod har i følge sporinga på internett ligget på Kiwi siden torsdag, men det har ikke kommet noen hentelapp.
Skrevet 15. juni 2009
Nå må jeg vente på at den riktige skal komme i posten. Og posten er ikke helt til å stole på for tiden. Runes etterlengtede I-pod har i følge sporinga på internett ligget på Kiwi siden torsdag, men det har ikke kommet noen hentelapp.
Skrevet 15. juni 2009
En ulykke kommer sjelden alene
Det tror jeg faktisk er sant. De siste par ukene har jeg virkelig hatt uflaks.
Det hele startet med en biltur til møte i byen. Da jeg bremset ned mot ei rundkjøring, forsvant bremsepedalen helt i bånn uten motstand. Røyken velta ut fra bakdekka da jeg stoppet, jeg var redd bilen skulle ta fyr. Det bar på verksted etter avsluttet møte. Her var det jo hell i uhell at jeg var aleine i bilen, og at jeg ikke kjørte fort. Og verkstedregningen ble ikke så gal som vi fryktet.
Helga etter knuste jeg glasset i mobiltelefonen min. Ikke mulig å se noenting.
Første dag på jobb med lånt mobil som ble tappet for strøm midt i samtalene gikk mac'en til helsike. Fy fader,dét er kjipt! Jeg er midt i en travel periode med flere deadliner. Heldigvis får jeg låne Runes nye, kule Mac, men det betyr masse hikkmikk med å få e-poster og rekonstruert det jeg har jobbet med i det siste. For jeg har selvfølgelig ikke fått tatt backup på en stund. Grrrr! Og det er selvfølgelig ikke spesielt effektivt med to stykker på en maskin. Ikke minst tanken på å måtte forklare dette for kundene mine er det som er verst.
OK, bare å tørke tårene, brette opp armene og jobbe dager og kvelder.
Mandag var jeg godt i gang, siste innspurt på et magasin som skal leveres tirsdag. KA-BOM! Tordenvær, og modemet svikter! Er det mulig?! Jeg er helt avhengig av nett-tilgang for å jobbe. Heldigvis holder modemet hjemme, så da foregår resten av jobben der.
Dette har virkelig tatt på for meg, altså. Så mye trøbbel! Har virkelig sett mørkt på livet noen dager, men nå har jeg fått ryddet opp i mye, og fått litt oversikt.
Og jeg har bestilt ny Mac. Heretter skal det tas automatisk backup! (Må bare få noen til å hjelpe oss med å få det til). Trøsten må være at man lærer av nedturene.
Nå håper jeg at uflaksen er over for denne gang.
Skrevet 10. juni 2009
Det hele startet med en biltur til møte i byen. Da jeg bremset ned mot ei rundkjøring, forsvant bremsepedalen helt i bånn uten motstand. Røyken velta ut fra bakdekka da jeg stoppet, jeg var redd bilen skulle ta fyr. Det bar på verksted etter avsluttet møte. Her var det jo hell i uhell at jeg var aleine i bilen, og at jeg ikke kjørte fort. Og verkstedregningen ble ikke så gal som vi fryktet.
Helga etter knuste jeg glasset i mobiltelefonen min. Ikke mulig å se noenting.
Første dag på jobb med lånt mobil som ble tappet for strøm midt i samtalene gikk mac'en til helsike. Fy fader,dét er kjipt! Jeg er midt i en travel periode med flere deadliner. Heldigvis får jeg låne Runes nye, kule Mac, men det betyr masse hikkmikk med å få e-poster og rekonstruert det jeg har jobbet med i det siste. For jeg har selvfølgelig ikke fått tatt backup på en stund. Grrrr! Og det er selvfølgelig ikke spesielt effektivt med to stykker på en maskin. Ikke minst tanken på å måtte forklare dette for kundene mine er det som er verst.
OK, bare å tørke tårene, brette opp armene og jobbe dager og kvelder.
Mandag var jeg godt i gang, siste innspurt på et magasin som skal leveres tirsdag. KA-BOM! Tordenvær, og modemet svikter! Er det mulig?! Jeg er helt avhengig av nett-tilgang for å jobbe. Heldigvis holder modemet hjemme, så da foregår resten av jobben der.
Dette har virkelig tatt på for meg, altså. Så mye trøbbel! Har virkelig sett mørkt på livet noen dager, men nå har jeg fått ryddet opp i mye, og fått litt oversikt.
Og jeg har bestilt ny Mac. Heretter skal det tas automatisk backup! (Må bare få noen til å hjelpe oss med å få det til). Trøsten må være at man lærer av nedturene.
Nå håper jeg at uflaksen er over for denne gang.
Skrevet 10. juni 2009
Kløe
E klør. Hun er atopiker, som meg, og jeg er så lei meg for at akkurat de genene gikk i arv. Det er værst om natta, når det blir varmt og hun ikke er opptatt med andre ting. Det er så ille å se en trøtt, nestenvåken jente som klør og griner om natta, og ikke sover godt. Vi prøver å unngå de matvarene jeg reagerer på, selv om de ikke ga utslag på allergitesten hennes. Nå er det ekstra ille, det har gått infeksjon i kløsårene, så nå går hun på antibiotika. I kveld har jeg støvsugd duna i en søppelsekk, fikk råd om at det skulle drepe midd som kan være en årsak til kløe. Håper det hjelper!
Stakkars jenta vår! Hvis det er noen som har gode råd, tar jeg imot med takk.
Skrevet 1. juni 2009
Stakkars jenta vår! Hvis det er noen som har gode råd, tar jeg imot med takk.
Skrevet 1. juni 2009
Åpent brev til Snåsa-mannen (eller andre med helbredende evner)
Jeg misbruker visst skuldra mi... jeg lar meg stresse, jeg bærer på to jenter, jeg bruker data-mus og tastatur, jeg stryker fin-klær (hvertfall når det er 17. mai), jeg støvsuger og vasker gulv av og til. I perioder er resultatet av dette at jeg får såkalt senebetennelse i skuldra. Som nå.
Jeg har hatt det før. Har vært hos lege, som ga meg betennelsesdempende medisiner, og henvisning til fysioterapaut. Ble jo bedre etter en stund med mindre aktivitet og behandling. Neste gang det oppsto oppsøkte jeg naprapat. Han mente bestemt ikke det var snakk om betennelse, og behandlet (AU-AU-AU!!!) og gav meg øvelser. Ble bedre igjen.
Så er smertene der igjen. Det er veldig vondt! Vanskelig å finne en god liggestilling når jeg skal sove, og vanskelig å bære på jentene. Har kjøpt smertestillende krem, som ikke virker så veldig, og begynt på en betennelsesdempende kur.
Har søkt litt på nettet, og det er virkelig ikke lett å bli klok på hva som kan hjelpe. Noen sier at ro må til, andre sier at man må trene opp skuldra. Noen sverger til akupunktur, fotsoneterapi eller kålblad-omslag (!). Det siste har jeg tenkt å prøve, for det er jo lett tilgjengelig, hvertfall :-)
Jeg er sikker på at det finnes effektiv hjelp der ute, men jeg har ikke råd eller tid til å finne ut av hva som kan hjelpe meg. Jeg vil bli kvitt smerten, NÅ!
Skrevet 20. mai 2009
Jeg har hatt det før. Har vært hos lege, som ga meg betennelsesdempende medisiner, og henvisning til fysioterapaut. Ble jo bedre etter en stund med mindre aktivitet og behandling. Neste gang det oppsto oppsøkte jeg naprapat. Han mente bestemt ikke det var snakk om betennelse, og behandlet (AU-AU-AU!!!) og gav meg øvelser. Ble bedre igjen.
Så er smertene der igjen. Det er veldig vondt! Vanskelig å finne en god liggestilling når jeg skal sove, og vanskelig å bære på jentene. Har kjøpt smertestillende krem, som ikke virker så veldig, og begynt på en betennelsesdempende kur.
Har søkt litt på nettet, og det er virkelig ikke lett å bli klok på hva som kan hjelpe. Noen sier at ro må til, andre sier at man må trene opp skuldra. Noen sverger til akupunktur, fotsoneterapi eller kålblad-omslag (!). Det siste har jeg tenkt å prøve, for det er jo lett tilgjengelig, hvertfall :-)
Jeg er sikker på at det finnes effektiv hjelp der ute, men jeg har ikke råd eller tid til å finne ut av hva som kan hjelpe meg. Jeg vil bli kvitt smerten, NÅ!
Skrevet 20. mai 2009
Irritert irritasjon
Jeg er ikke helt på humør i kveld, så jeg har bestemt meg for å lage ei liste over ting som irriterer meg. I tilfeldig rekkefølge:
- Radiokanalenes spillelister. At de spiller de samme sangene på radioen hele tida. Er drittlei If I were a boy, og Fairytale begynner å gå meg på nervene... Hva med å variere litt?!
- Å gå i sokkelesten inne, og kjenne grus, sand, matrester eller vann under beina.
- Å vente.
- Sutring. Min irritasjon blir eksplosiv når jeg er sliten.
- Sokker som sklir ned i skoa.
- Rusk på lakenet.
- Tekst uten punktum, store bokstaver og sammensatte ord som er delt. (Det heter ikke ananas biter, men ananasbiter...)
- At telefonen ringer midt under middagen.
- Dårlig service.
- At mat man kjøper på café ofte er dårllig.
- Dårlig råd.
- Dårlig kvalitet.
- Snorking.
- Å akkurat få med seg bare slutten av et TV-program som virker interessant.
- Stress.
- At det er noe feil med bilen.
- Gåene batterier.
- At lyspærene går så ofte.
- Å opppdage at det er tomt for brød når det er tid for frokost.
- Lastebiler som ligger rett bak.
- Bilister som ikke bruker blinklys.
- Klær som er blitt for små.
- Stein i skoa.
- Dårlig tid.
Skrevet 14. mai 2009
- Radiokanalenes spillelister. At de spiller de samme sangene på radioen hele tida. Er drittlei If I were a boy, og Fairytale begynner å gå meg på nervene... Hva med å variere litt?!
- Å gå i sokkelesten inne, og kjenne grus, sand, matrester eller vann under beina.
- Å vente.
- Sutring. Min irritasjon blir eksplosiv når jeg er sliten.
- Sokker som sklir ned i skoa.
- Rusk på lakenet.
- Tekst uten punktum, store bokstaver og sammensatte ord som er delt. (Det heter ikke ananas biter, men ananasbiter...)
- At telefonen ringer midt under middagen.
- Dårlig service.
- At mat man kjøper på café ofte er dårllig.
- Dårlig råd.
- Dårlig kvalitet.
- Snorking.
- Å akkurat få med seg bare slutten av et TV-program som virker interessant.
- Stress.
- At det er noe feil med bilen.
- Gåene batterier.
- At lyspærene går så ofte.
- Å opppdage at det er tomt for brød når det er tid for frokost.
- Lastebiler som ligger rett bak.
- Bilister som ikke bruker blinklys.
- Klær som er blitt for små.
- Stein i skoa.
- Dårlig tid.
Skrevet 14. mai 2009
Grenessetting
Vi har ei lita frøken i hus som tester hvor grensene går for tida. Og ei litt mindre som ikke finner seg i hva som helst lenger.
For eksempel:
Det er en gørrtidlig helgemorgen, vi har overnattingsbesøk. Vi fikk ikke ryddet bort IKEA-fjær-ekstrasengene utenfor jentenes rom. De lager så herlig morsom lyd når man tar på dem! (Jeg skjønner det...)
- E-vennen, la de være. Fetterbabyen og onkel og tante sover.
E lar ikke være.
- E, du må la de stå.
E lar de ikke stå. Kikker utfordrene på mamma, og fikler enda mer. Mamma har lillesøster på armen, og er litt sinnarask når hun flytter hele skaberakkelet, og senga går med et BRAK i gulvet, via mammas hæl. (Au!). To jenter som hyler. Fetterbabyen og onkel og tante sover ikke lenger...
Men kanskje de kan sovne igjen?
Vi lukker døra på badet, og mamma setter seg på krakken med A på fanget for å skifte på den lille marken. E presser seg mellom krakken og badekaret, og finner ut at det lager en fin lyd når hun sparker i badekarsida!
- E-vennen, la det der være. Fetterbabyen og onkel og tante prøver å sove.
E lar ikke være. Mammas stemme stiger litt.
- E, du må ikke bråke. La det være!
E MÅ bråke ser jeg i blikket hennes. Mamma forsøker et par ganger til å få henne til å slutte ved å bruke sinnastemmen. Til ingen nytte. Til slutt må jeg holde den ene ungen fast, mens den andre dras vekk fra badekaret. Resultat: to hylende unger. Tror nok fetterbabyen og onkel og tante skjønner at det er morgen nå...
Jeg vet jo at jeg skal sette meg på huk på barnets nivå, se det fast inn i øynene gi to advarsler med snill, men bestemt stemme, og gi en konsekvens. Hvis ikke det hjelper må konsekvensen iverksettes. (Sitte i tenketrappa, for eksempel, (les: holde ungen fast i tenketrappa)).
Kiss my as! I kampens hete får ikke jeg det til så ofte... Og når jeg klarer det og holder en hylende unge ( forsiktig!) fast i tenketrappa, finner den andre noe farlig å klatre på eller...
Uff. Men jeg forsøker å forklare etterpå, da, så får vi håpe at dette ikke skaper for store traumer... ;-)
Skrevet 6. mai 2009
For eksempel:
Det er en gørrtidlig helgemorgen, vi har overnattingsbesøk. Vi fikk ikke ryddet bort IKEA-fjær-ekstrasengene utenfor jentenes rom. De lager så herlig morsom lyd når man tar på dem! (Jeg skjønner det...)
- E-vennen, la de være. Fetterbabyen og onkel og tante sover.
E lar ikke være.
- E, du må la de stå.
E lar de ikke stå. Kikker utfordrene på mamma, og fikler enda mer. Mamma har lillesøster på armen, og er litt sinnarask når hun flytter hele skaberakkelet, og senga går med et BRAK i gulvet, via mammas hæl. (Au!). To jenter som hyler. Fetterbabyen og onkel og tante sover ikke lenger...
Men kanskje de kan sovne igjen?
Vi lukker døra på badet, og mamma setter seg på krakken med A på fanget for å skifte på den lille marken. E presser seg mellom krakken og badekaret, og finner ut at det lager en fin lyd når hun sparker i badekarsida!
- E-vennen, la det der være. Fetterbabyen og onkel og tante prøver å sove.
E lar ikke være. Mammas stemme stiger litt.
- E, du må ikke bråke. La det være!
E MÅ bråke ser jeg i blikket hennes. Mamma forsøker et par ganger til å få henne til å slutte ved å bruke sinnastemmen. Til ingen nytte. Til slutt må jeg holde den ene ungen fast, mens den andre dras vekk fra badekaret. Resultat: to hylende unger. Tror nok fetterbabyen og onkel og tante skjønner at det er morgen nå...
Jeg vet jo at jeg skal sette meg på huk på barnets nivå, se det fast inn i øynene gi to advarsler med snill, men bestemt stemme, og gi en konsekvens. Hvis ikke det hjelper må konsekvensen iverksettes. (Sitte i tenketrappa, for eksempel, (les: holde ungen fast i tenketrappa)).
Kiss my as! I kampens hete får ikke jeg det til så ofte... Og når jeg klarer det og holder en hylende unge ( forsiktig!) fast i tenketrappa, finner den andre noe farlig å klatre på eller...
Uff. Men jeg forsøker å forklare etterpå, da, så får vi håpe at dette ikke skaper for store traumer... ;-)
Skrevet 6. mai 2009
TV-kirurgi
Når jeg er hjemme i mammapermisjon blir det til at jeg ser litt på TV. Jada, jeg innrømmer det... Akkurat nå er det Doktorene, det amerikanske TV-showet der det er flere leger som tar opp diverse temaer. Ofte er det snakk om ulike måter å fikse på kroppen. Man blir jo litt fasinert, da...
Hm, hva kan jeg tenke meg å få gjort, da, tro...
Litt fettsuging her og der, kunne vært noe. Og bleking av tennene. Litt botox i leppene, kanskje? Og kjemisk hud-peeling? Og brystskulpturering burde jeg kanskje hive meg på, etter amming i mange måneder?
Æsj. Tror jeg får fortsette med mitt nye og bedre liv med trimturer, og håpe at det kan stramme litt opp. Ellers får tenner, lepper og pupper være som de er...
Skrevet 23. april
Hm, hva kan jeg tenke meg å få gjort, da, tro...
Litt fettsuging her og der, kunne vært noe. Og bleking av tennene. Litt botox i leppene, kanskje? Og kjemisk hud-peeling? Og brystskulpturering burde jeg kanskje hive meg på, etter amming i mange måneder?
Æsj. Tror jeg får fortsette med mitt nye og bedre liv med trimturer, og håpe at det kan stramme litt opp. Ellers får tenner, lepper og pupper være som de er...
Skrevet 23. april
Problemsokker
Vi har et sokke-problem... jentenes sokker opptrer altfor skjelden i par! De er små, de er fargerike og de forsvinner. Jeg kan finne fram et par, legge dem fram. Når jeg snur meg får å hanke inn en unge - vips - er en av sokkene søkk vekk.
E synes det er moro å ta på seg sokker, gjerne ulike på hvert bein, og flere utenpå hverandre. Det blir kaos av sånt, og enslige sokker dukker opp på de underligste steder.
Å dra ut skuffer, og spre innholdet er visst toppen av lykke for en ett-åring.
Nå er sokke-skuffen flyttet øverst i kommoden, så får vi se om det skaper mindre mamma-frustrasjon av at det spres gensere istedet. De er i allefall ikke så små at de forsvinner like lett...
Å drive å leite etter den andre ullsokken i morrastresset er mer enn jeg tåler på den tiden av døgnet, så nå må det bli orden på det der! Nå skal alle forsvunnede sokker pares fint i øverste skuff.
...
Små problemer, jeg?!
Skrevet 22. april
E synes det er moro å ta på seg sokker, gjerne ulike på hvert bein, og flere utenpå hverandre. Det blir kaos av sånt, og enslige sokker dukker opp på de underligste steder.
Å dra ut skuffer, og spre innholdet er visst toppen av lykke for en ett-åring.
Nå er sokke-skuffen flyttet øverst i kommoden, så får vi se om det skaper mindre mamma-frustrasjon av at det spres gensere istedet. De er i allefall ikke så små at de forsvinner like lett...
Å drive å leite etter den andre ullsokken i morrastresset er mer enn jeg tåler på den tiden av døgnet, så nå må det bli orden på det der! Nå skal alle forsvunnede sokker pares fint i øverste skuff.
...
Små problemer, jeg?!
Skrevet 22. april
Abonner på:
Innlegg (Atom)