Gode venner

Denne SMS fikk jeg her en ettermiddag:
"Vil du hilse E og si takk for hjelpa da det ble skummelt på konserten i dag. Godt å ha en god venn som ordner opp! :) Hilsen ..."

Og jeg fikk forklaringen: Es venn synes musikken var altfor høy og skummel, og E hadde hjulpet sin gode venninne med å ta henne med til læreren for å si ifra, slik at hun fikk lov til å å gå til klasserommet for å tegne istedet.

Her er svaret E dikterte:
Bare hyggelig. Jeg er glad jeg har deg som venn.

Så utrolig stolt jeg ble, kjære lille, store andreklassing! At du står opp for vennene dine. At du tør å si fra, og at du har omsorg for de rundt deg. Og at dere er så gode og åpne med hverandre.

youtube/jutyjub

1.klassingen får søke på youtube på I-padden av og til. Ser dere hva hun har forsøkt å finne her: mælideponi.jutyjub?

Ikke en helt smooth hverdag i januar

Jeg er drittlei av denne glatta! Det var så tjukk is på bilen i dag morres at jeg knakk isskrapa. Ikke tegn på en problemfri dag... Så hadde Rune et uhell med bilen, som måtte taues på verksted. Dermed måtte jeg tidligere hjem fra jobb. Maratonhenting av to skravlebøtter og hurtighandling gikk greit. Etter fire forsøk på å rygge opp bakken måtte jeg gi meg, og plaserte sekker, vesker og poser på holka for å slippe ut ungene. Det som slapp ut av en pose var en veldig rund honningmelon. Til jentenes store glede måtte jeg altså jakte på en løpsk melon på glatta... He he! Ikke annet å gjøre enn å le oppgitt, altså...

Hardt vann

E er ellevill i svømmehallen, og skal gjøre det samme som venninnas tøffe pappa som tar salto fra stupebrettet. Klarer det ikke helt, og får et durabelig mageplask.
Nestengråt.
- Mamma, hvorfor gjør det så vondt?! Vannet er jo ikke hardt!

referat fra dagen

Som regel spør jeg begge jentene om hva de har gjort på skolen/SFO og i barnehagen men vi spiser middag. Som regel har de ikke så mye å melde, og særlig A husker som regel ingenting hun synes det er vits i å fortelle om. Men i dag, når jeg ikke spurte henne om hva hun hadde gjort lurte hun på om jeg ikke skulle spør hva hun hadde gjort i dag.

Så det gjorde jeg, og fikk en herlig beskrivelse av hvordan de hadde lekt tømmerrenna med en stokk, og at de hadde huska og hvordan A fant et teppe på vei til do som de brukte til å bygge hytte med og at H blei henta og at W var med i det store klatrestativet og at S også blei henta, og at pappa visste at A hadde leika i det store klatrestativet for det gjorde hun da han kom. Og enda flere innskutte bisetninger om en finfin dag i barnehagen.

Førsteklassemamma

Vi har en rykende fersk førsteklassing. Frøkna som mister stadig flere tenner varma opp med ei uke på SFO før hun begynte på skolen for alvor. E som er nokså tøff finner sin plass, og blir vant til å klare seg mere sjøl. Skolissene i tøyskoa ble røsket ut, mye kjappere å få på skoa uten lissene! Selv om hun egentlig kan knytte sløyfe, har man jo ikke tid til å fikle med det når man skal ut i friminutt! Pappa'n må smøre niste og levere og hente skolejenta, og det er litt vanskelig for en mamma å ikke helt ha oversikten, og ikke få den daglige praten med de som har vært sammen med E hele dagen. Og selv om jeg stoler på at pappa finfint klarer den biffen, er det nok litt tilfeldig om klærne i skifteposen er rene... Og så begynner vi å komme inn i rytmen med lekselesing og brødinnkjøp. Så fort brødet forsvinner når ei skolejente skal spise frokost hjemme og ha med niste!

Det er ikke barebare å være lillesøster med all den oppmerksomheten tannfelling og skolestart medfører. Da er det godt at skolejenta er så klok at vi kan minne henne på at A kan bli litt sjalu, og at hun da tar hensyn og gir lillesøstra ekstra oppmerksomhet og skryt.

Taushet er tull

A var for en gang skyld taus og så tankefull ut. Tante spurte:
- Hva tenker du på, A?
- Ingenting. Jeg sier alt jeg tenker, jeg, tante.

Det forklarer vel kanske en del...



- Posted using BlogPress from my iPhone