For en sommer!

For en sommer det har vært! Vi gikk inn i sommeren med to travle måneder. Mai og juni var full av familiebursdager, barnebursdager, førtiårslag og bryllup, ispedd organisering til kystens dag i Runes nye jobb og travle blomsterdager for meg, og fine skole- og barnehagedager for E og A. Sjelden har sommerferien føltes mer fortjent! Og for min del betydde det fire hele uker.
Så deilig å ikke ha spikrede planer, så mens sola steika, og pappa og bestefar snekra på ny leikestue til jentene, dro jeg og de to herlige på stranda i Smedsvika med tepper, bøtter, badetøy, mat og lesestoff.
Stranddager ble det mange av på hytteur også. Den langgrunne stranda ved hytta til bestmor i Svinvika er det perfekte sted for unger, og jammen lærte E å svømme, og A ble nokså god på undervannssvømming. Sol, bading, krabbefiske, leik, sandslottbygging, grilling, morgenbad, en liten dagstur til Sverige, den fine nye hytta til onkel og tante og to fine fettere nedi bakken og bringebærplukking hver gang vi rusla opp og ned bakken. Til sammen blir det den perfekte sommerferien for de to små og dermed også de to store. Så godt det var å være der sammen med tøffe bestemor som har vært gjennom et slitsomt halvår med cellegiftkur, og som har stått rakrygget og kommet gjennom det på en utrolig flott måte!

Jentene har fått vært sammen med tante S som bor langt oppi nord. De har kosa seg på teltur i hagen, bada og kosa seg, vært på kino og fått deilig kvalitetstid sammen med tante. Viktige og gode minner er lagret.

Så fint å ha lange dager sammen med jentene. Liksom bli litt kjent med dem på nytt. Ha tid til mye kos og fine samtaler. Se dem sammen med andre barn. Bli totalt ør i toppen av så mange ord uten stopp. Se omsorgen de har for hverandre. Smile av A som vil ha den samme isen som storesøster for å være sikker på at det ikke skal bli urettferdig. Kjenne på følelsen av å se E passe så godt på lillesøster. Jeg er så stolt av de to store, flinke, reflekterte, og morsomme finingene!
Vi har blitt brune og fine. Jentene har fått nydelige solstriper i håret. Jeg har begynt så smått og jogge. Vi har lagret masse solenergi som skal vare helt til neste sommer.

A 5 år

Vår beste lille, store A er blitt fem. Fem og full av selvtillit. Kanskje litt for tøff noen ganger... Vi merker at du er full av krutt, og du viser oss din sterke vilje nå mer enn noen gang. Du er ikke så lett å avlede lenger, og du har stadig gå-sakte-aksjoner når det er noe du ikke gidder.

Fine A, blid og glad med store og gode sosiale antenner. Du er flink til å lese dine omgivelser. Du er oppmerksom og legger merke til detaljer. Du takker for alt du får med ekte glede. Kresen på mat, og vil ikke bli fortalt hva du skal gjøre. Nyskjerrig og ordrik.

Vi er glad i deg, lille venn.

God dag

- Mamma i dag har vi hatt kakao, saft og pølser! Så mye godt!

Sa A lykkelig da vi en søndag vi grillet kjedelig grillpølser på bål rett på utsiden av huset, og hadde med en halvannenlitersflaske med saft.

Sekåringen og fireåringen

Vi har en seksåring i hus! Ei livat og glad jente. Sta og reflektert, modig og redd. Krativ og produktiv. Som er blitt skrevet inn på skolen og blir invitert på formidagstreff på SFO med faddere. Som har lært å sykle. Som har hatt jentebursdag med lys og navnet sitt på kaka, og som skal ha familiebursdag i morra med enda flere gaver. Som kan lese og knytte skoa.

A på fire henger godt med i svingene, og var sitrende av spenning når hun og pappa kom hjem fra handleturen med gaven til storesøster, en havfruebarbie-film. Som bare nesten røpet hva gaven var:
- E spurte om det var en film, mamma, og da måtte jeg jo si sannheten! Men hun vet ikke hvilken film det er, da!
A tar gjerne imot litt ekstra hjelp med påkledningen for å få kos og litt oppmerksomhet. Som kanskje synes det ble i overkant mye fokus på storesøster når hun skulle prøve å sykle uten støttehjul på fotballbanen.
- Mamma, hvorfor er du bare opptatt av E?
Men som hjalp til med å leite etter gaven fra bestemor og baff på låven, og løp stolt og glad etter E på sin fine, nye rosa sykkel.
Sosialt intelligent skravlebøtte. Blid og kosete. Selvstendig og sta. En liten sjef.

De to fineste jentene.

Flink mamma - hvertfall i går

I går kveld, innom kusine på vei hjem fra helg hos bestemor. Stor gjensynsglede og tre jenter er i fin skoleleik med oppgaveskriving, førsteklassekusina er lærer for to barnehagejenter. Pappa stikker hodet inn og gir dem fem minutter til å leike på før de må kles i pysj, slik at de er klare til å bæres rett i seng når vi kommer hjem om et par timer. Jeg kjenner at jeg gruer til å avbryte leiken, men vi er på overtid, og vi må kjøre. Det er da den geniale mammaen slår til, og jeg bryter inn i skoletimen med å banke på døra og henvender seg til lærerkusina:
- Kan A komme, hun må bli med helsesøster for en liten undersøkelse.
Full oppmerksomhet fra alle tre, og påkledning av pysj gikk smertefritt på begge de små skolejentene.
Phu!

Like snartenkt var jeg nok ikke i dag morres, når to jenter med litt for lite søvn måtte i barnehagen. Det startet sånn tålig bra, men endte med to små i en "gå sakte aksjon" ned trappa, og en ikke veldig elegant "kjefte-mase og trygle"-seanse for å få dem i bilen og i barnehagen. Og jeg var på jobb i tide.
Phu!

Arabisk bad

Etter jentenes bad, laget jeg håndkleturban på E.
- Nå så du arabisk ut, E! Sa lillesøster på 4.

Skal si fireåringer er verdensvante!

Det viste seg at kunnskapen kommer fra en episode på DVDen om Hello Kitty, som mamma og pappa har sett på som filmer det er umulig å få noe ut av... Så feil kan man ta!


- Posted using BlogPress from my iPhone

En fireåring i hus

En litt sliten og glad mamma nå. En veldig sliten og førnøyd nyslått fireåring sover søtt sammen med fireåringens storesøster. Begge to er verdens beste. Begge to ble vekket med hver sin bursdagssang i dag morges, A for hun ble født for akkurat fire år siden og E fordi hun jo har litt bursdag i dag hun også, hun har vært storesøster i akkurat fire år. Fint for en storesøter å få litt oppmerksomhet etter en fin familiebuirsdagsfeiring for lillesøster på søndag, og god opplading til lillesøsters barnebursdagsfeiring etter barnehagen.

Lille, store A. Utrolig sta og utrolig blid. Kosete. Skravler dagen lang. Du er så trygg i deg selv, og en sjarmør. Klok. Du er en naturlig leder, og er ikke redd for å ta regien. A, vi er så stolte av deg!

Bære og trøste

Noen ganger er det godt å bære ei trøtt og redd frøken inn i dobbeltsenga. En redd femåring som drømte om skumle sjørøvere. Så fint det er å kunne trøste og roen ned. Så godt å holde rundt den lille og kjenne at pusten blir rolig. Så deilig å kjenne den lille varme, kroppen legge seg tettere. Så nydelig det er å føle at nærheten er ønsket.

Så godt, lille venn, å kunne gi deg det du trenger.

Du ei bestemt ung dame, som har egne meninger og bein i nesa, så sant og si er det deilig å gi uten å møte "motstand".

koserør

- Blir det tomt for koser, A?
- Nei, for kosene er inni et rør inni kinnet, og det bare bobler ut koser. Røret er her det er hardt, mamma.

Så glad jeg er for at A har et koserør som bobler over!

Dårlig start, fin avslutning

Dagen fikk ikke noen god start da det blinket i fotoboksen på vei til jobb... så dumt og unødvendig! Jeg vet jo den står der (men jeg synes det er dårlig gjort å sette den opp på jobbveiens mest oversiktlige strekning!) Humøret har vært preget av den kommende boten i hele dag, det var ikke det jeg hadde lyst til å bruke penger på!

Så godt det er å komme hjem til ferdig middag, og en mann som ikke gnir det inn og blir sur, men heller serverer et skjevt blikk og en ironisk kommentar om råkjøringen. Så god trøst det er å få en bamseklem, og beskjed om å riste det av meg. Så deilig å komme hjem til blide skravlejenter som har hatt nok en fin dag i barnehagen. Så koselig å høre badenymfene kose seg i badekaret mens jeg får ryddet på plass stabbel på stabbel med reine klær. Så fint å sende mannen avgårde på velfortjent frikinokveld. Så koselig å sitte med goinger på fanget å se barne TV. Så nydelig å pysje og lese for to fininger som for en gang skyld var enstemmig enige om hvilken bok vi skulle lese (og takk og pris for at det IKKE ble Tornerose igjen, men heller Mamma Mø). Så tilfredsstillende å få shinet kjøkkenet, og få strøket "vaske kjøleskap" fra "må få gjort-lista".

Så får jeg bare betale bota når den kommer, og lære at det ikke lønner seg å trykke for hardt på gassen.

Verdens beste 3-åring

For nøyaktig tre år siden skjønte vi at noe var på gang, og ringte til de kommende besteforeldre for å komme å være barnevakt for storesøster E. Da vi kom bort på sykehuset åpnet den automatiske døra inn til legevakta seg ikke, og jeg husker jeg nokså panisk prøvde å bake på vinduet. Heldigvis var det en ventende pasient som fikk noen til å åpne døra. Jeg var litt eplekjekk, og trodde jeg skulle klare å komme meg opp på føden for egen maskin, men etter å ha stoppet med veer hver meter nede i kjelleren, fant pappaen ut at dét ikke ville gå fort nok, og fant en rullestol.

Da vi kom inn på føden, ble vi møtt av en velkjent jordmor som hadde fulgt både denne og den forrige graviditeten, og det jeg lurte på da, var hvordan det gikk med min venninne vi hadde fått melding fra noen timer før. Selvfølgelig fikk vi ikke vite mer enn at det var bra, men vi møttes dagen etter med hver vår tulle.

Vår lille A hadde hastverk, og vi hadde en grei og "lett" fødsel. Og jammen fikk vi ei grei og lettvind frøken.

Tre år, lille venn! Du skravler og synger dagen lang, og flørter deg gjennom livet! Du elsker oppmerksomhet og er full av spillopper og morsomme vitser. Du har et imponerende ordforråd og høy sosial intelligens. Du lar deg ikke plukke på nesa. Du setter opp en uskyldig mine og vrir deg unna ubehageligheter og krangel på magisk vis... Verdens beste A, gratulerer med tre-årsdagen om få timer.

Vintervinduderdag

Endelig var det mildt nok til å holde ut i noen timer - så i dag har vi leika, aka, gått på ski og falt med ski og staver på kryss og tvers. Vi har drukket kakao, grilla pølser og spist sjokolade. Vi har hvint av latter. Vi har fått snø i nakken og roser i kinna. Jentene har frydet seg over å ha både barn og voksne med i leiken. Måtte vi få mange slike dager!

Varm omtanke

I går var Rune på et møte, og kom hjem rett før leggetid for jentene. A fikk se pappa, og strålte opp.
- Så fint at du kom, pappa! Og A humpa opp på pappas fang.
- Så kald du er, pappa!
Og lille snuppa holder rund pappas store kalde hender med sine små og varme. Det varmet pappas hender mer enn man skulle tro!

Og mammas hjerte ble også varmt. Jeg blir så rørt og glad når jentene viser omtanke for andre. At de bryr seg om hvordan andre har det er en så god og fin egenskap.

Skrevet 8. desember 2010

Tale til mamma

Jeg er ny leder på barnetrimmen for ungene under skolealder. Det er så moro med en skokk med elleville unger som leiker, hyler, danser, balanserer, hopper og ramler. Og slår seg. Litt. Unger som utfolder seg, tester sine egne (og mine og foreldrenes) grenser for hva de kan og tør. En liten time hver mandag fra klokka fem i gymsalen på skolen.

Selvfølgelig er mine egne to små med på trimmen, og det er stor stas. E synes det er ekstra stas at det er meg som er den nye "sjefen", som hun sier.

Da vi kom hjem fra barnetrimmen i går kveld, og inntok kveldsmat til barnetv sa E til seg selv: Jeg vil takke... Og så rettet hun seg opp, så rett på meg og sa med høytidelig stemme:
- Mamma, jeg vil si tusen takk!
- Å, for hva da, undret jeg.
- Tusen takk for at du er så flink på barnetrimmen!

Jeg ble helt rørt, jeg. Så veldig hyggelig at hun kom på at hun ville takke. Og så tenker jeg at jeg må nyte denne tida mens ungene er stolte av meg. Tida da foreldre er superteite og ikke får vise oss offentlig sammen med våre barn kommer nok raskere enn vi tror...

Skrevet 26. oktober 2010

Blomstermøte

Jeg jobber litt ekstra i en blomsterbutikk, og det er så hyggelig! Moro å lære nye ting, koselig å treffe folk og fint å være et sted det det blomstrer og gror. Jeg kjører og leverer blomster en del også, og det skulle man kanskje tro ikke var så spennende. Men jammen opplever man mye fint på slike leveringsturer også. Som her en dag i nydelig høstvær på en litt lite trafikkert vei sto det plutselig en stor og fin rev i veien. Det setter farge på en hverdag, det, å se en rev som løper inn i en høstfarget skog.

Og en av disse blomsterturene mine førte meg en dag til ei nydelig gammel dame som nettopp hadde blitt enke. Hun ble så glad for blomstene, samtidig som det satte i gang følelser hos henne, og hun gråt litt, klemte handa mi og snakket litt om mannens siste dager. Om hvor vanskelig det var, men samtidig det beste for han. Og vi snakket litt om blomstene og den nye blomsterbutikken og turen hun hadde hatt noen dager før. Og så fikk hun en assosiasjon igjen, og gråt litt til. Jeg kunne jo ikke annet enn å klemme henne og vise medfølelse.

Så fint å se at noen klarer å vise følelser og ta imot litt trøst fra fremmede. Så godt det føles å være noe for noen. Så viktig et lite møte kan føles. Jeg føler at jeg lærte litt om det å være menneske og medmenneske den ettermiddagen.

Skrevet 11. oktober 2010

En suksess

E elsker karuseller, og hun har gledet seg siden i fjor på disse tider til tivoliet på den årvisse messa skal komme tilbake. Lørdag morgen var dagen endelig kommet, og det var helt umulig å sove lenger når klokka var seks...

Det var ikke så lett å overtale til at vi måtte ha en runde på messeområdet før vi gikk på tivoli, men jenta skjønte at det var klokt å være samarbeidsvillig. Hun synes nok det gikk litt seint, men endelig vendte vi nesa mot tivoliområdet. E sitret av forventning og var nokså oppspilt:
- Mamma, dette blir en suksess!

Og det ble det! Pariserhjulet var nok høydepunktet, E mente hun kunne se nesten hele verden, og A er blitt tøffere enn pappa og gliste fra øre til øre.

Skrevet 6. september 2010

Helt opp til månen - og tilbake

Hver kveld, når jeg står i døråpningen, like før jeg skal lukke døra til jentenes rom har jeg et lite rituale. Jeg sier god natt, og "jeg er glad i dere, helt opp til månen - og tilbake". Det er et sitat fra en nydelig liten bok om Lille og Store Hare Hasselbrun. Noen ganger svarer E det tilbake til meg. A ler og sier neeeeiiiiiii. Da må jeg svare joooooo.

Og sånn ellers, når jeg føler behov for å fortelle A at jeg er glad i henne, og jeg utelater det med månen, legger hun hode på skakke og spør: Månen?!

Ja jenter, helt opp til månen - og tilbake. Minst!

Skrevet 11. september 2009

Rara rutiner

Det skapes noen rutiner når man lever sammen med barn. Noen av dem blir til på slump. Som vår "ha det"-rutine i barnehagen. Det var en morgen for nokså lege siden at E ikke ville at jeg skulle gå. Det ble mange koser, og forsøk på lirking. En av de voksne sa at i kunne vinke i vinduet, men E var ikke så villig til det heller. Så jeg sa:
- E, gå til vinduet, så skal jeg vinke rart!
Det ville hun se, og sto forventingsfull og ventet i vinduet på at mamma skulle vinke rart når jeg kom forbi.

Etter det får jeg beskjed om, fra egne eller andres barn, at jeg må vinke rart.

Så der har dere forklaringen, dere som ser meg geipende og viftende med armer og bein utenfor barnehagen...

Skrevet 26. august 2010

Koselig. Nå.

Vi har en fireåring som kan være nokså utfordrende innimellom. I går var hun i et litt vanskelig humør, og vi hadde flere sammenstøt med henne, både pappaen, bestemor og jeg. Det ble tullet og kranglet ved matbordet, ved påkledning og et par andre anledninger. Det er vanskelig å komme ut av sporet, og vi vet ikke helt hva vi skal gjøre. Men vi hadde en kjempefint tur til utegruppas  hytte i barnehagen, og E var en super turleder.

Så satt vi krøllet sammen under teppet i godstollen, og så barne-TV, fireåringen og jeg. Stille, rolig og akkurat hva en litt opprådd mamma trenger.
- Tusen takk for en fin tur i dag, E, du var flink turleder!
Stolt smil som svar.
- Men, E, mamma synes det er vanskelig når vi må krangle så mye, når du ikke hører på oss voksne.
- Ja, mamma. Nå kan jeg sitte her og tenke over hva jeg har gjort. Og mamma, det er koselig nå!

Skrevet 23. august 2010

Prate-frisk

Hvordan Rune og jeg har klart å produsere to skravlebøtter er en gåte... men det er et faktum! A skravler om mulig mer enn storesøsteren. Hun har et imponerende ordforråd, og skravla går dagen lang.
- Mamma, jeg er ikke ei skravlebøtte!
- Å!?
- Nei, mamma, jeg prater bare MED deg!

Ja, A, du prater med meg. Og med deg selv og alle andre. Hele tida...

Skrevet 19. juli 2010