Ikke en helt smooth hverdag i januar

Jeg er drittlei av denne glatta! Det var så tjukk is på bilen i dag morres at jeg knakk isskrapa. Ikke tegn på en problemfri dag... Så hadde Rune et uhell med bilen, som måtte taues på verksted. Dermed måtte jeg tidligere hjem fra jobb. Maratonhenting av to skravlebøtter og hurtighandling gikk greit. Etter fire forsøk på å rygge opp bakken måtte jeg gi meg, og plaserte sekker, vesker og poser på holka for å slippe ut ungene. Det som slapp ut av en pose var en veldig rund honningmelon. Til jentenes store glede måtte jeg altså jakte på en løpsk melon på glatta... He he! Ikke annet å gjøre enn å le oppgitt, altså...

Flink mamma - hvertfall i går

I går kveld, innom kusine på vei hjem fra helg hos bestemor. Stor gjensynsglede og tre jenter er i fin skoleleik med oppgaveskriving, førsteklassekusina er lærer for to barnehagejenter. Pappa stikker hodet inn og gir dem fem minutter til å leike på før de må kles i pysj, slik at de er klare til å bæres rett i seng når vi kommer hjem om et par timer. Jeg kjenner at jeg gruer til å avbryte leiken, men vi er på overtid, og vi må kjøre. Det er da den geniale mammaen slår til, og jeg bryter inn i skoletimen med å banke på døra og henvender seg til lærerkusina:
- Kan A komme, hun må bli med helsesøster for en liten undersøkelse.
Full oppmerksomhet fra alle tre, og påkledning av pysj gikk smertefritt på begge de små skolejentene.
Phu!

Like snartenkt var jeg nok ikke i dag morres, når to jenter med litt for lite søvn måtte i barnehagen. Det startet sånn tålig bra, men endte med to små i en "gå sakte aksjon" ned trappa, og en ikke veldig elegant "kjefte-mase og trygle"-seanse for å få dem i bilen og i barnehagen. Og jeg var på jobb i tide.
Phu!

Kos og kaos

De to fine jentene våre er så gode venner for tida. De er liksom på like fot, fireåringen og og femåringen (snart seks). De leiker herlige rolleleiker med prinsessekjoler og dukker, med Pet-shopene og med bamsene. Det er en fryd å høre dem skravle i vei, og de er for det meste enige og vel forlikte.

Men herremin som de roter! Rommet blir fort for lite, og de drar med seg ALLE kosedyrene og leikeorgelet og dukkevognene og kjøkkensakene ut i mellomgangen for å ha piknik eller for å flytte til "utenlands". Det er liksom ikke like moro å leike alle sakene tilbake på plass! Nå har de fått beskjed om at de ikke kan ta imot besøk etter barnehagen før de har fått rydda litt. Så får vi se om det øker motivasjonen...

Selvinnsikt

A: Hva gjør du, mamma?
Mamma: Jeg prøver å rydde litt, A, for det er så rotete hos oss.
A: Å. Har dere rota?!

Skrevet 25. april 2010

Med lov til å rote

E var trøtt, sliten og rampete, og kastet lego rundt mens pappa holdt på å rydde.
- E, jeg synes det er mye hyggeligere hvis vi har det ryddig, sa pappa.
- Det synes ikke jeg! Når jeg får barn, da skal jeg si til de at de kan bare rote så mye de vil, og så skal jeg rydde etter dem.

Jasså, det er slik du vil at det skal være...

Skrevet 22. april 2010

Plutselig trass

For fire dager siden skjedde det.

A våknet og var i sin første trassalder. Vi var ikke forberedt!

A som er en flørt og sjarmerer seg gjennom livet, som ser på Es raseri med store øyner og A som vil kose... det var før! Nå skriker hun "klare sjøl!" Eller snur og går ned trappa igjen for hun skulle ikke leie, nei. Eller ligger å hyler i gangen i ti minutter, bare avbrutt av mamma som cirka hver annet minutt spør om hun vil ha hjelp, hvor hun rasende svarer NEI! Eller biter sin storesøster, som ikke lenger får bestemme alt. ...

Trass er et sunnhetstegn, sies det. Da er våre to frøkner kjernesunne!

Skrevet 2. april 2010

Den ultimate kjeftesmelle-testen

I det siste har jeg lagt merke til at E snakker til A med kjeftestemme. Som et ekko. Av meg, må jeg innrømme. Jeg har visst kommet inn i et spor der jeg løser konflikter som ei ekte kjeftesmelle. Jeg bare må innse det. Ikke bra! Jeg som har en filosofi om at hos oss skal stemningen være positiv. Jeg må komme inn på rett spor igjen. E og jeg har prata om det, at jeg har et prosjekt om at jeg skal klare å kjefte mindre.

Det har faktisk gått bra i flere dager. Jeg har endret reaksjonsmønster når ting går i vranglås. Jeg lirker og lurer, avleder og står på mitt på en mindre krass måte. E tester meg ut stadig vekk, hun er nokså utholdene hun også. Jeg minner henne på "prosjektet", og at jeg ikke kommer til å kjefte, samtidig som jeg ikke gir meg.

I dag kom den ultimate testen...
E oppdaget at den vannflaska hun ville ha var lagt i A sekk! Og A ville ikke bytte. Full krise! E slo seg helt vrang. Da er det ikke så greit å være den eneste voksne... E var eitrende sinna, og prøvde seg på alle skitne knep. Det var umulig å kle på henne. Klokka gikk. Det endte med at jeg måtte kle på meg og A, stolpe til bilen, og sette A inn.
- Jeg er ikke sinna, sa A.
Jeg forklarte henne at hun måtte sitte fint å vente der mens jeg henta E. Som heldigvis hadde roet seg såpass at det gikk an å få klærne på henne. Når vi endelig kom til bilen, var stormen heldigvis over. PHU! Jeg er stolt, jeg, altså, at jeg klarte å beholde roen!

At man i tillegg må måke bilen, nærmest "hoppe" over brøytekanter, bli blaut, rygge i barnehagebakken og få snø i veska setter jo bare en ekstra spiss på morgenen! :-D Ha ha!

Skrevet 3. februar 2010

Fredag

At det kan være så stor forskjell på fredager!

Den dagen har begge jentene fri fra barnehagen, og som oftest er det meg som er hjemme sammen med dem. Jeg prøver jo å legge opp dagen med tanke på jentene, men det er ikke til å legge skjul på at jeg også prøver å få gjort litt høyst nødvendig husarbeid. Men det har vist seg at det ikke alltid er like lett...

Det er mulig påska blir litt endra til neste år, for Langfredag var nemlig forige fredag. Helt sant, det er virkelig den lengste fredagen jeg har opplevd! Ungene, og jeg, var virkelig helt umulige!!! Vi krangla, hylte og grein etter tur. E vant garantert lokalmesterkapet i trassing. Jeg vant ikke mesterskapet i tålmodighet. Ingenting var greit. Det hjalp nesten ingenting med en tur ut, selv om vi sang fint for sauene til Alf. Turen endte med to sutregrinejenter som ikke orket gå opp bakken. Da Rune kom hjem var jeg virkelig helt pumpa!

I dag sto vi visst opp med riktig bein alle sammen, og det selv om begge jentene er litt forkjøla. Alt har gått som smurt! Vi kosa oss med frokost, jentene kosa seg sammen med å se på TV mens jeg fikk rydda og ordna litt. Etterpå hang vi opp litt av jentenes barnehageproduksjon på veggen. Mens jeg gjorde enda litt mer husarbeid fikk E i oppdrag å rydde på rommet. Det var så koselig å overhøre de to perlevennene småprate koselig og fredelig. Og så stolte de ble da mamma ble overraska og glad for hvor flinke de hadde vært til å rydde!

Dagen bare fortsatte i samme spor, ingen kranglig, ingen trass. Å få litt besøk er jo også med på å gjøre dagen fin.

At det kan være så stor forskjell på fredager!

Skrevet 18. desember 2009

Fordummende?

Jeg har lest at menn blir klokere av å få barn, men kvinner blir dummere...

Noen ganger lurer jeg på om det kan være sant, altså. Jeg regner jo meg selv for å være rimelig oppegående, men noen ganger føles det som jeg ikke har plass til annet enn unger, manglende strikker i parkdressbeina, snørr, handlelister, evigvarende nøkkelleiting, litt jobb, ubetalte regninger, hva skal vi ha til middag, regnvotter, ta opp brød fra frysa, julegaver, paring av sokker, rot, skifte på senga, vaske badreromsgulvet, pass på at maten ikke svir, ta med det du trenger første gangen du går ut i bilen, reine drikkeflaser og nå må jeg få rydda i det klesskapet -tanker i hodet mitt...

Ikke mye intellektuelt som foregår i topplokket mitt for tida. Om mannen min er blitt enda klokere etter at jentene kom, er jeg ikke helt sikker på, for han var så heftig lur fra før av! Han går å bærer på en masse kunnskap som kommer godt med når vi er på Quiz, men det er jo ikke så ofte...

Skrevet 19. november 2009

Skrevet 19. november 2009

Oppskrift på kaos

Ta en stk overoptimistisk og litt sliten mamma på butikken som impulsivt kjøper kakemix en dag i slutten av uka.

Hent to slitne småjenter i barnehagen.

På vei hjem, skru forventingene om sjokoladekake til kvelds opp. Overhør sutring.

Vel hjemme, sett på kjelen med hurtigrisgrøt (litt middag må man jo ha).

Sett i gang med smørsmelting og finn fram det du trenger av boller og visper. Overse sukker over hele kjøkkenbordet, og overhør alt mas. La begge jentene få røre litt hver. Følg en på do. La begge to få ei sleiv de kan slikke mens du tømmer risgrøten over i ny kjele, sett den med svidd grøt i oppvaskkummen til seinere.

Spis middag mens kaka steiker.

Bær og lokk to sjokoladedeigseige jenter opp i badekaret, vask hår, tørk og ta pysj på to slitne jenter etter beste evne.

Spis sjokoladekake og megl mens dere ser barnetv.

(... og da kom heldigvis pappa'n hjem)

Skrevet 1. oktober 2009

Sokkesjokk

He he... et nytt notat om sokker...

Her en dag var sokkeskuffen til Rune tom. Han kunne ikke skjønne hvor det var blitt av alle sokkene hans... Det er min jobb å ta klesvasken, men jeg har et krav til min bedre (...) halvdel, og det er at jeg bare vasker det som ligger i skittentøyskurven. Så hvis det ikke ligger skitne sokker der, blir de ikke vasket...

Men altså, uvisst av hvilken grunn, så fant han bare et par sokker. Det var jubileumssokkene til skoleskipet Sørlandet han fikk på en av sine seilturer. Den ene sokken er knall grønn, og den andre er knall rød! (Tas på henoldvis styrbord og babord bein).

Se det for dere, da, min nokså kleskonservative mann komme over kjøkkengulvet med nærmest selvlysende sokker! Knis!

Skrevet 11. september 2009

Notat til meg selv - og kanskje til min mann?)

Husk:
- Vi har lås-væske nok for flere år
- Neste gang jeg holder i noe som egentlig er søppel, kast det med en gang!
- Nei, vi trenger ikke flere rammer
- Ja, vi har presening
- Og nakkeputer til å sove i bilen med
- Hvis du lurer på om det er en gjenstand du kommer til å få bruk for, gjør du antakelig ikke det
- Tomme spylevæskedunker er det bare å kaste
- Har du ikke savnet genseren på tre år, kan den kastes (den var til deg, Rune)
- Ting tar nesten alltid lenger tid enn du tror

Skrevet 30. august 2009

Oppsummering

Sommeren er på hell, og her er statusen for sommeren 2009:

- A viste at hun også kommer til å bli ei skravleøtte. Nye ord og setninger kommer hver dag.
- E slutta med bleie.
- Det fine og varme været tok slutt da vi skulle ha ferie.
- Vi satt rekord (?) og overnatta 8 stykker på hytta, der det er sengeplass til 5.
- Det kom litt eller mye regn hver dag de to ukene vi var på to hytteturer.
- Rune jobba mye. Særlig med fotofestivalen, som ble en stor opplevelse for mange.
- Vi lagde fin strand hos jentenes besteforeldre.
- E var ellevill badenymfe, A likte å ta det litt rolig i nærheten av vannet.
- Bestefar kjøpte sær amerikaner, og kjørte "voldsomt" E som passasjer.
- Jeg stjal steiner her og der, og brukte hele sommeren på å legge dem i det som skal bli hagen vår.
- Jeg har gjort mye research på hagemurer. Får kanskje begynt på den i høst?
- Vi fikk ikke lagt topprekka på rekkverket på verandaen, eller fullført trappa foran huset.
- Vi rakk aldri å få opp hammocen.
- E ble flink til å sykle med støtehjul på sin kule, blå sykkel.
- Galleri Branntårnet var godt besøkt.
- Vi oppdaget at det ikke var særlig barnevennlig på Lindesnes fyr.
- Rune lagde flott permanent utstilling på Lindesnes fyr, og hadde åpning av den på Tåkelurens dag.
- Arveoppgjøret gikk i orden.
- Bilen vår skranglet mer og mer.
- Vi spiste store mengder ville bringebær.
- Vi hadde en flott tur til dyreparken. E fikk adrenalinkick i bob-banen og tømmerrenna.
- E og A startet i helt ny og superfin barnehage. A brukte et par uker på å finne ut at det er fint å være der.
- Vi ble flinkere til å vaske hendene.
- Vi var på fine blåbærturer.
- E og A hoppa mye på trampoline.
- Vi hadde hyggelig luftetur for damer med ost og kjeks i en båt til i tordenvær.
- Vi leste "Den store boka om Tassen" igjen, og igjen og igjen.

Ikke så verst, det, vel?

Skrevet 25. august 2009

En ulykke kommer sjelden alene

Det tror jeg faktisk er sant. De siste par ukene har jeg virkelig hatt uflaks.

Det hele startet med en biltur til møte i byen. Da jeg bremset ned mot ei rundkjøring, forsvant bremsepedalen helt i bånn uten motstand. Røyken velta ut fra bakdekka da jeg stoppet, jeg var redd bilen skulle ta fyr. Det bar på verksted etter avsluttet møte. Her var det jo hell i uhell at jeg var aleine i bilen, og at jeg ikke kjørte fort. Og verkstedregningen ble ikke så gal som vi fryktet.

Helga etter knuste jeg glasset i mobiltelefonen min. Ikke mulig å se noenting.

Første dag på jobb med lånt mobil som ble tappet for strøm midt i samtalene gikk mac'en til helsike. Fy fader,dét er kjipt! Jeg er midt i en travel periode med flere deadliner. Heldigvis får jeg låne Runes nye, kule Mac, men det betyr masse hikkmikk med å få e-poster og rekonstruert det jeg har jobbet med i det siste. For jeg har selvfølgelig ikke fått tatt backup på en stund. Grrrr! Og det er selvfølgelig ikke spesielt effektivt med to stykker på en maskin. Ikke minst tanken på å måtte forklare dette for kundene mine er det som er verst.

OK, bare å tørke tårene, brette opp armene og jobbe dager og kvelder.

Mandag var jeg godt i gang, siste innspurt på et magasin som skal leveres tirsdag. KA-BOM! Tordenvær, og modemet svikter! Er det mulig?! Jeg er helt avhengig av nett-tilgang for å jobbe. Heldigvis holder modemet hjemme, så da foregår resten av jobben der.

Dette har virkelig tatt på for meg, altså. Så mye trøbbel! Har virkelig sett mørkt på livet noen dager, men nå har jeg fått ryddet opp i mye, og fått litt oversikt.

Og jeg har bestilt ny Mac. Heretter skal det tas automatisk backup! (Må bare få noen til å hjelpe oss med å få det til). Trøsten må være at man lærer av nedturene.

Nå håper jeg at uflaksen er over for denne gang.

Skrevet 10. juni 2009

Sokker. Igjen.

Jeg har skrevet om sokker her før, men må jammen innom temaet en gang til, gitt.

Vi har ei lita frøken i huset som har begynt å snakke litt. Hun har lenge vært et ja-barn. Hun har klart og tydelig sagt ja til alt vi har spurt om. Nå har hun lært å si nei også. Og det er alltid med sinnastemme . Og flere og flere ord kommer. Som "kjøre" når hun ser vogna. Eller "su, su, su" med klagende stemme når hun er litt trøtt og vil ha sutten. Eller "tomt" når hun har spist opp maten.

Men favorittordet er sokkæ. Hun har skikkelig Risør-sleng på det ordet. Det er ingenting som er så moro som å få på sokker, og så ta de av, for så etter en liten stund mase: sokkæ, sokkæ. Da er det bare ut å leite. Resultatet er jo selfølgelig en rekke enslige bittesmå sokker.

Skrevet 10. juni 2009

Grenessetting

Vi har ei lita frøken i hus som tester hvor grensene går for tida. Og ei litt mindre som ikke finner seg i hva som helst lenger.

For eksempel:
Det er en gørrtidlig helgemorgen, vi har overnattingsbesøk. Vi fikk ikke ryddet bort IKEA-fjær-ekstrasengene utenfor jentenes rom. De lager så herlig morsom lyd når man tar på dem! (Jeg skjønner det...)
- E-vennen, la de være. Fetterbabyen og onkel og tante sover.
E lar ikke være.
- E, du må la de stå.
E lar de ikke stå. Kikker utfordrene på mamma, og fikler enda mer. Mamma har lillesøster på armen, og er litt sinnarask når hun flytter hele skaberakkelet, og senga går med et BRAK i gulvet, via mammas hæl. (Au!). To jenter som hyler. Fetterbabyen og onkel og tante sover ikke lenger...

Men kanskje de kan sovne igjen?
Vi lukker døra på badet, og mamma setter seg på krakken med A på fanget for å skifte på den lille marken. E presser seg mellom krakken og badekaret, og finner ut at det lager en fin lyd når hun sparker i badekarsida!
- E-vennen, la det der være. Fetterbabyen og onkel og tante prøver å sove.
E lar ikke være. Mammas stemme stiger litt.
- E, du må ikke bråke. La det være!
E MÅ bråke ser jeg i blikket hennes. Mamma forsøker et par ganger til å få henne til å slutte ved å bruke sinnastemmen. Til ingen nytte. Til slutt må jeg holde den ene ungen fast, mens den andre dras vekk fra badekaret. Resultat: to hylende unger. Tror nok fetterbabyen og onkel og tante skjønner at det er morgen nå...

Jeg vet jo at jeg skal sette meg på huk på barnets nivå, se det fast inn i øynene gi to advarsler med snill, men bestemt stemme, og gi en konsekvens. Hvis ikke det hjelper må konsekvensen iverksettes. (Sitte i tenketrappa, for eksempel, (les: holde ungen fast i tenketrappa)).

Kiss my as! I kampens hete får ikke jeg det til så ofte... Og når jeg klarer det og holder en hylende unge ( forsiktig!) fast i tenketrappa, finner den andre noe farlig å klatre på eller...

Uff. Men jeg forsøker å forklare etterpå, da, så får vi håpe at dette ikke skaper for store traumer... ;-)

Skrevet 6. mai 2009

Forventet effektivitet

Som mamma, kone, bedriftseier, venninne, datter og så videre forventer jeg effektivitet. Jeg fikk et råd om at en oppgave tar mindre enn to minutter skal man gjøre den med en gang. God ide! Et annet råd jeg forsøker å følge er at jeg aldri skal gå uten å ta med meg noe, såkalt nyttelast.

Når jeg, i reklamepausen på oppussingsprogrammet, reiser meg for å gå for å hente noe å drikke, sjekker jeg om det er noe jeg ta med ut i oppvaskmaskina med det samme. Med hendene fulle går jeg ut på kjøkkenet. Der oppdager jeg at oppvaskmaskina må tømmes. Det tar sikkert ikke mer enn to minutter, så det setter jeg i gang med. Fyller i det jeg hadde med. Vasker av kjøkkenbenken med det samme, og har plutselig litt plastavfall som må i plastavfallssekken i kottet. Der kommer jeg på at jeg må ta opp brød fra fryseren. Tilbake på kjøkkenet ser jeg to bøker som skal inn i bokhylla i stua. Og så er reklamepausa på TV over. Jeg setter meg, og oppdager at jeg ikke har husket å ta med meg noe å drikke... Jeg går for å hente et glass vann, men må via kommoden i gangen med en ulljakke på avveie. På gulvet ligger en dukke som skal opp på jentenes rom. Når jeg først er der oppe, kan jeg jo samle sammen litt skittentøy og få satt på en vaskemaskin. På vei opp fra vaskekjelleren får jeg med de tørre klærne fra tørketrommelen, de kan jeg jo brette sammen mens jeg ser på resten av programmet!

Fremdeles tørst.

Skrevet 28. april 2009

Problemsokker

Vi har et sokke-problem... jentenes sokker opptrer altfor skjelden i par! De er små, de er fargerike og de forsvinner. Jeg kan finne fram et par, legge dem fram. Når jeg snur meg får å hanke inn en unge - vips - er en av sokkene søkk vekk.

E synes det er moro å ta på seg sokker, gjerne ulike på hvert bein, og flere utenpå hverandre. Det blir kaos av sånt, og enslige sokker dukker opp på de underligste steder.

Å dra ut skuffer, og spre innholdet er visst toppen av lykke for en ett-åring.
Nå er sokke-skuffen flyttet øverst i kommoden, så får vi se om det skaper mindre mamma-frustrasjon av at det spres gensere istedet. De er i allefall ikke så små at de forsvinner like lett...

Å drive å leite etter den andre ullsokken i morrastresset er mer enn jeg tåler på den tiden av døgnet, så nå må det bli orden på det der! Nå skal alle forsvunnede sokker pares fint i øverste skuff.

...
Små problemer, jeg?!

Skrevet 22. april