For en sommer!

For en sommer det har vært! Vi gikk inn i sommeren med to travle måneder. Mai og juni var full av familiebursdager, barnebursdager, førtiårslag og bryllup, ispedd organisering til kystens dag i Runes nye jobb og travle blomsterdager for meg, og fine skole- og barnehagedager for E og A. Sjelden har sommerferien føltes mer fortjent! Og for min del betydde det fire hele uker.
Så deilig å ikke ha spikrede planer, så mens sola steika, og pappa og bestefar snekra på ny leikestue til jentene, dro jeg og de to herlige på stranda i Smedsvika med tepper, bøtter, badetøy, mat og lesestoff.
Stranddager ble det mange av på hytteur også. Den langgrunne stranda ved hytta til bestmor i Svinvika er det perfekte sted for unger, og jammen lærte E å svømme, og A ble nokså god på undervannssvømming. Sol, bading, krabbefiske, leik, sandslottbygging, grilling, morgenbad, en liten dagstur til Sverige, den fine nye hytta til onkel og tante og to fine fettere nedi bakken og bringebærplukking hver gang vi rusla opp og ned bakken. Til sammen blir det den perfekte sommerferien for de to små og dermed også de to store. Så godt det var å være der sammen med tøffe bestemor som har vært gjennom et slitsomt halvår med cellegiftkur, og som har stått rakrygget og kommet gjennom det på en utrolig flott måte!

Jentene har fått vært sammen med tante S som bor langt oppi nord. De har kosa seg på teltur i hagen, bada og kosa seg, vært på kino og fått deilig kvalitetstid sammen med tante. Viktige og gode minner er lagret.

Så fint å ha lange dager sammen med jentene. Liksom bli litt kjent med dem på nytt. Ha tid til mye kos og fine samtaler. Se dem sammen med andre barn. Bli totalt ør i toppen av så mange ord uten stopp. Se omsorgen de har for hverandre. Smile av A som vil ha den samme isen som storesøster for å være sikker på at det ikke skal bli urettferdig. Kjenne på følelsen av å se E passe så godt på lillesøster. Jeg er så stolt av de to store, flinke, reflekterte, og morsomme finingene!
Vi har blitt brune og fine. Jentene har fått nydelige solstriper i håret. Jeg har begynt så smått og jogge. Vi har lagret masse solenergi som skal vare helt til neste sommer.

Talegaver

Vi var i bryllup til tante og onkel. Det var hyggelig middag tilrettelagt de minste gjestene med pauser og et tegnebord med papir og fargeblyanter. A ble veldig inspirert av talene brudeparet fikk, og kom men noen blå ark brettet som en bok og sa til pappa at hun også ville holde tale. Hun ble sendt til onkeltoastmasteren med beskjed. A ble annonsert som taler, og det lille mennesket på fem stilte seg opp foran hesteskobordet med sitt selvskrevne manus. Men A er litt flinkere til å stave ord enn å lese dem, og det var tross alt gått en del minutter siden ordene ble forfattet, så hun kikket litt blygt over notatene og unskyldte seg:
- Dette kan ta litt tid, det er litt vanskelig å lese.
En veldig stolt mamma spurte om hun trengte litt hjelp, og jeg stilte meg bak sin store, lille femåring og leste hennes fine ord til tante og onkel med en liten klump i halsen.

Kjære lille venn, så stolte vi er av deg. Så modig og flink du er! Talegavene er bare en av dine mange talenter.

skjelett med klær på

Diskusjonen rundt frokosten i dag var vulkaner og Pompeii. At noen mennesker døde av aske og vulkanutbrudd, og at vi kan se utgravingene.
På vei til skolen:
- Mamma, noen mennesker dør med klær på.
- Ja... de fleste, egentlig.
- Mamma, det hadde vært kult om jeg døde med klær på, og kom på et mueseum! Skjelett med klær på!

En fireåring i hus

En litt sliten og glad mamma nå. En veldig sliten og førnøyd nyslått fireåring sover søtt sammen med fireåringens storesøster. Begge to er verdens beste. Begge to ble vekket med hver sin bursdagssang i dag morges, A for hun ble født for akkurat fire år siden og E fordi hun jo har litt bursdag i dag hun også, hun har vært storesøster i akkurat fire år. Fint for en storesøter å få litt oppmerksomhet etter en fin familiebuirsdagsfeiring for lillesøster på søndag, og god opplading til lillesøsters barnebursdagsfeiring etter barnehagen.

Lille, store A. Utrolig sta og utrolig blid. Kosete. Skravler dagen lang. Du er så trygg i deg selv, og en sjarmør. Klok. Du er en naturlig leder, og er ikke redd for å ta regien. A, vi er så stolte av deg!

Bære og trøste

Noen ganger er det godt å bære ei trøtt og redd frøken inn i dobbeltsenga. En redd femåring som drømte om skumle sjørøvere. Så fint det er å kunne trøste og roen ned. Så godt å holde rundt den lille og kjenne at pusten blir rolig. Så deilig å kjenne den lille varme, kroppen legge seg tettere. Så nydelig det er å føle at nærheten er ønsket.

Så godt, lille venn, å kunne gi deg det du trenger.

Du ei bestemt ung dame, som har egne meninger og bein i nesa, så sant og si er det deilig å gi uten å møte "motstand".

Trollet sa unnskyld

Hverdagslivet har endret seg litt hos oss i år, jeg har begynt i ny jobb. Tidligere har jeg jobbet hjemmefra, og har hatt anledning til å gjøre en del husarbeid på dagtid mens jentene var i barnehagen. En av oss, eller begge, har kunne stille opp til foreldrekaffe i barnehagen, og jeg har gjerne vært hjemme hvis jentene har vært syke. Nå jobber jeg full tid med til sammen ca en times kjøring hver dag. Jeg er nok litt mer stressa og klemt av den mye omtalte tidsklemma, og forsøker å få gjort unna litt klesvask og oppvask mens jentene ser barne TV, og smugleser kanskje avisa mens ungene forteller om dagen sin. Jeg har ikke gitt jentene mine den oppmerksomheten de ønsker, og trenger, i hverdagen.

Vi tror nok at grunnen til at E har vært ekstra trollete den siste tida har med dette å gjøre. Hun prøver å få mammas oppmerksomhet ved å tøye greneser og krangle, særlig når hun begynner å bli trøtt og sliten. Hun har opponer som en fjortis, og hun har klart å få mamma til å ta til tårene. Jeg har ikke vært flink til å takle E på den rette måten. Vi er nokså like, vi to, og angrer og "får vondt i hjerte" som hun sa her en dag.

...

Her en natt var E sinna, redd og hun gråt, og fortalte at hun hadde drømt at det var et troll som hadde vært slem og kløpet henne i armen. "Det gjør vondt, ennå, mamma". Vi snakket om det slemme trollet dagen etterpå.

...

Jeg har forsøkt å gi E mer oppmerksomhet og tid på ettermiddagene, og vi har snakket om at hun må forsøke å høre på det vi voksne sier, selv om hun er trøtt og sliten. Hun har fått skryt når hun har klart å endre adferd i en "kritisk" situasjon. Jeg har blitt flinkere til å møte de begynnende krisene på en bedre måte. Vi har begge sagt unskyld.

...

Det første E sa gledesstrålende her en morgen: Mamma, vet du hva?! Trollet sa unnskyld!
Og E hadde akseptert unskyldningen, og de ble venner.

...

Vi er i ferd med å finne en god hverdagsbalanse, tror jeg. Og jeg tror vi har forstått noe viktig, både hun på fem og hun på 38.

Famili(s)ært

Alle familier har vel sine særheter og spesielle koder og ord. Vi og. Jeg synes det er så fint at vi har noen ord og rutiner som er funnet opp av oss, ting som gjør oss til en enhet. Det blir på en måte hemmelige "koder" som er vanskelige for utenforstående å forstå.

For eksempel: Når jeg vasker håret til jentene, skal de alltid ha en "halvpart"... Kanskje ikke helt logisk at det betyr at de vil ha en håndfull av såpeskummet fra håret?

Eller når de ikke vil gå helt vanlig nes trappa, bumser de ned. Det var noe vi begynte med da de var ferske i kunsten å gå i trapper, og det føltes tryggere at de satt på trappetrinnet og akte, eller bumset, seg nedover.

Og frister det å få en real prompekos? Det er alltid stas her i huset... Det er en deilig kos med "prompelyd" mot kinnet. Og så må det spøkes med at det ikke er lov til å prompe, og "det var deg, nei, det var deg".

Når vi har god tid på morgenen, bytter pappa og jentene på å tegne skattekart på ryggen til hverandre, med utbroderende beskrivelser om klipper, sandstrender, palmer, haier og skattekister med de mest fantastiske sjørøverskatter. Eller vi "snakker om farger". Da ligger vi side om side og finner saker og ting som er rosa, blå eller grønne. En enkel lek som jentene elsker. Gjentagelser gjør ikke noe, det er følelsen av fellesskap og nærhet som er viktig.

En annen hyggelig ting som er blitt en greie i vår familie er å sitere fra bøker og lydbøker. Vi leser favorittbøkene og hører lydbøkene igjen og igjen, så jentene kan historiene veldig godt. Det kan løse en liten floke og få oss til å le hvis vi siterer fra Myggsprayen eller Pulverheksa. Sitatet som hører med til leggerutinen er hentet fra en koselig bok.

Snart kommer jeg sikkert på flere familiesærheter... gjør du? Del gjerne eksempler! :)

Stor, men liten. Liten, men stor.

E har gledet seg i månedsvis til bursdagen sin.Hun har ment at når hun bare blir fem år, da kommer hun til å klare så mye. Hun sovnet i går kveld med stor forventning. Hun spurte om når gjestene kom fra klokka var halv syv i dag. Hun kuttet bananer og pisket krem til bløtkaka med stort alvor.Hun var så stor og flink og ryddet rommet helt alene mens hun nynnet til barnesangene fra CD-spilleren. Hun kledde seg med sin aller fineste kjole halvannen time før gjestene skulle komme. Hun nøt oppmerksomheten og de flotte gavene. Hun lyste av stolthet da alle fikk se den fine bøtkaka hun hadde pyntet, og synes det var stor stas når vi sang bursdagsangen for henne. Hun sykla på sin nye sparkesykkel, lekte i sitt nye telt, hoppa i sin nye saccosekk og tegna med sine nye gatekritt. Og ble trøtt og litt kranglevoren. Ville gå sin vei, for mamma var dum og dust. Måtte ha hjelp for å komme ned fra fjellskrenten. Fikk kos og klem på fanget til mamma og historien om da hun var bitte liten og nyfødt. E var så trøtt, så trøtt.
- Mamma, jeg vil være liten... sa den lille, store E.
Det er ikke bare lett å være fem år, og ha forventinger om å ha blitt stor. Det er ikke alltid så lett og være 38 år og ha forventninger om å være voksen, heller... Vi ble eninge om at alle har lov til å være liten av og til.

Store, lille E, gratulerer med fem år!

Dårlig start, fin avslutning

Dagen fikk ikke noen god start da det blinket i fotoboksen på vei til jobb... så dumt og unødvendig! Jeg vet jo den står der (men jeg synes det er dårlig gjort å sette den opp på jobbveiens mest oversiktlige strekning!) Humøret har vært preget av den kommende boten i hele dag, det var ikke det jeg hadde lyst til å bruke penger på!

Så godt det er å komme hjem til ferdig middag, og en mann som ikke gnir det inn og blir sur, men heller serverer et skjevt blikk og en ironisk kommentar om råkjøringen. Så god trøst det er å få en bamseklem, og beskjed om å riste det av meg. Så deilig å komme hjem til blide skravlejenter som har hatt nok en fin dag i barnehagen. Så koselig å høre badenymfene kose seg i badekaret mens jeg får ryddet på plass stabbel på stabbel med reine klær. Så fint å sende mannen avgårde på velfortjent frikinokveld. Så koselig å sitte med goinger på fanget å se barne TV. Så nydelig å pysje og lese for to fininger som for en gang skyld var enstemmig enige om hvilken bok vi skulle lese (og takk og pris for at det IKKE ble Tornerose igjen, men heller Mamma Mø). Så tilfredsstillende å få shinet kjøkkenet, og få strøket "vaske kjøleskap" fra "må få gjort-lista".

Så får jeg bare betale bota når den kommer, og lære at det ikke lønner seg å trykke for hardt på gassen.

Lister

Liste over ting jeg egentlig har lyst til å gjøre:
- sy putetrekk
- sy ullkjole (har stoffet liggende)
- lage en ny plakat til epla-butikken
- blogget om den flotte inspirasjonen jeg fikk på trendmesse i Danmark

Liste over ting jeg burde ha gjort
- fått orden i kleskottet
- hengt opp og brettet klær
- reparert noen klær
- rydda på det som skal bli syrommet mitt
- rydda bort noen av de ca tusen tegningene jentene har arkivert i vinduskarm og tallerkenhylle på kjøkkenet
- vasket et bad eller to
- fått orden i roteskapet i stua
- hengt opp gardiner på gjesterommet
- osv...

Liste over ting jeg gjør:
- sitter i sofaen med pc på fanget og surfer med et halvt øye på tv

Å tenke det verste

Jeg har valgt å støtte en auksjon til inntekt for Stine Sofies Stiftelse. Jeg oppfordrer deg til å gå inn på nettsidene deres å se filmene som er lagt ut der. Har vi en mistanke om at et barn har det vanskelig, må vi tørre å bry oss. Vi kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge.

Ønsker du å bidra med i auksjonen, ta kontakt her.

Varm omtanke

I går var Rune på et møte, og kom hjem rett før leggetid for jentene. A fikk se pappa, og strålte opp.
- Så fint at du kom, pappa! Og A humpa opp på pappas fang.
- Så kald du er, pappa!
Og lille snuppa holder rund pappas store kalde hender med sine små og varme. Det varmet pappas hender mer enn man skulle tro!

Og mammas hjerte ble også varmt. Jeg blir så rørt og glad når jentene viser omtanke for andre. At de bryr seg om hvordan andre har det er en så god og fin egenskap.

Skrevet 8. desember 2010

Tale til mamma

Jeg er ny leder på barnetrimmen for ungene under skolealder. Det er så moro med en skokk med elleville unger som leiker, hyler, danser, balanserer, hopper og ramler. Og slår seg. Litt. Unger som utfolder seg, tester sine egne (og mine og foreldrenes) grenser for hva de kan og tør. En liten time hver mandag fra klokka fem i gymsalen på skolen.

Selvfølgelig er mine egne to små med på trimmen, og det er stor stas. E synes det er ekstra stas at det er meg som er den nye "sjefen", som hun sier.

Da vi kom hjem fra barnetrimmen i går kveld, og inntok kveldsmat til barnetv sa E til seg selv: Jeg vil takke... Og så rettet hun seg opp, så rett på meg og sa med høytidelig stemme:
- Mamma, jeg vil si tusen takk!
- Å, for hva da, undret jeg.
- Tusen takk for at du er så flink på barnetrimmen!

Jeg ble helt rørt, jeg. Så veldig hyggelig at hun kom på at hun ville takke. Og så tenker jeg at jeg må nyte denne tida mens ungene er stolte av meg. Tida da foreldre er superteite og ikke får vise oss offentlig sammen med våre barn kommer nok raskere enn vi tror...

Skrevet 26. oktober 2010

Blomstermøte

Jeg jobber litt ekstra i en blomsterbutikk, og det er så hyggelig! Moro å lære nye ting, koselig å treffe folk og fint å være et sted det det blomstrer og gror. Jeg kjører og leverer blomster en del også, og det skulle man kanskje tro ikke var så spennende. Men jammen opplever man mye fint på slike leveringsturer også. Som her en dag i nydelig høstvær på en litt lite trafikkert vei sto det plutselig en stor og fin rev i veien. Det setter farge på en hverdag, det, å se en rev som løper inn i en høstfarget skog.

Og en av disse blomsterturene mine førte meg en dag til ei nydelig gammel dame som nettopp hadde blitt enke. Hun ble så glad for blomstene, samtidig som det satte i gang følelser hos henne, og hun gråt litt, klemte handa mi og snakket litt om mannens siste dager. Om hvor vanskelig det var, men samtidig det beste for han. Og vi snakket litt om blomstene og den nye blomsterbutikken og turen hun hadde hatt noen dager før. Og så fikk hun en assosiasjon igjen, og gråt litt til. Jeg kunne jo ikke annet enn å klemme henne og vise medfølelse.

Så fint å se at noen klarer å vise følelser og ta imot litt trøst fra fremmede. Så godt det føles å være noe for noen. Så viktig et lite møte kan føles. Jeg føler at jeg lærte litt om det å være menneske og medmenneske den ettermiddagen.

Skrevet 11. oktober 2010

Planer for dagen

Vi har sådd plen, og vi har ventet spent på at det skal spire.

Ved legging her en kveld:
Rune hadde snakket om at vi skulle kose oss ute i morra, og vanne plenen og leike, han hadde lest og gitt klemmer, og gitt vann og klemt igjen. Hver gang han skulle til å lukke døra, kom de søte små på en ting han bare måtte gjøre før de kunne legge seg til å sove. Endelig ble døra lukket. Nok en gang ble ha ropt inn igjen.

- Pappa, eh...
- Ja, E.
- Eh, pappa...
- Ja, hva er det?
- I morra, pappa, kan vi se på grasset gro, da?

Det spørs om hun tar seg tid til fem-ti minutter for å kikke på grasset som gror...

:-D

Skrevet 25. juli 2010

18-mai tale

Festdag betyr ofte stressdag hos oss. Vi er UTROLIG dårlige på å gjøre alt klar dagen før, og det betyr at det skal strykes, bades, pyntes og stelles i tillegg til alt det andre man må gjøre før man kan gå pyntet ut døra. Det blir lett mas og krangel av slikt. Og mange formaninger om å stå stille, ikke krølle, ikke dra uthårstrikker, ikke grise, ikke komme inntil bilen (som selvfølgelig ikke er nyvasket)... i går stressa vi faktisk så mye at det viste seg at vi hadde god tid til toget skulle gå når vi satt klare i bilen!

E var så stolt av sin nye bunad, og gikk som "ei skolejente" i toget med flagget høyt hevet. Abrakk sitt flagg, tross formaninger fra storesøster. To fine jenter. Ei som klarer å spise is og sjokolade uten å grise, og ei som danset ivrig med til underholdninga. De nære ting.

Tenk hvor god vi har det i landet vårt! Jeg lar med stresse og blir sliten av bagateller. Vi bekymrer oss over totalt uviktige ting. Det er fint med tradisjoner og seremonier som får meg til å tenke over hvor heldig vi er!

Tenk på alle foreldrene som må legge barna sine sultne. Jeg tenker på den lille familien som bodde bak en søppelkonteiner i vårt nabolag da vi bodde i Bangladesh. Tenk på dem som må leve i krig. Tenk på barn som ikke får gå på skole, men som må jobbe for å bidra til at familien kan overleve. Tenk på alle barna som er foreldreløse på grunn av AIDS. Tenk på kvinnene som er uten rettigheter. Det er ingen grunn til at vi ikke skal sammenligne oss med land det ikke er naturlig for oss å sammenligne oss med! Vi MÅ ikke glemme det! Vi som vant i lotteriet, og får bo i dette landet!

Skrevet 18. mai 2009

Fire fantastiske år

For fore år siden satt jeg på en sengekant og gråt. Den nye, nydelige lille Ella gråt og var sulten , og mamma gråt og var lykkelig, sliten og fortvila. Vi fikk ikke ammingen til. Og det brukte vi noen måneder på å få til. Jeg ble reine melkekua, pumpet med elektrisk pumpe, og matet med flaske. Med på trilleturer hadde jeg en liten kjølebag med Smirnof-merke på lokket, men inni var det morsmelk... Men det gikk seg til, og vi klarte det til slutt.

Ella, det er en glede å være mamma'n din! Du er så kreativ og glad, du har en fantastisk humor. Og du er følsom og veldig snill. Du kan være trassig og sta, og jeg kan bli så utrolig sinna på deg! Jeg håper vi gir deg det du trenger, jenta mi, vi gjør så godt vi kan!

Gratulerer med fire-års dagen!

Skrevet 11. mai 2009

Ønsket er oppfylt

E er snart fire år. Det vet hun godt, og snakker stadig om hvilke kaker hun vil ha i bursdagen sin, og hvem som skal komme i bursdagsselskapet. (Jeg lurer om vi må leie et lokale, for gjestelista begynner å bli veldig lang ;-)...)

Det blir også litt snakk om hva hun kan ønske seg i bursdagsgaver. Lipsyler i rosa med glitter står høyt opp på den lista. Og til tross for årstida ønsker hun seg skøyter.

I dag morres spurte jeg henne:
- E, hvis du kunne få akkurat det du ville, hva ville du ha da?
- Dere, svarte den lille skjønne...

Ønsket er oppfylt, lille venn!

Skrevet 11. april 2010

Godt nok er fantastisk

Det var en spalt i A-magasinet (av journalist Kritin Stoltenberg) som fikk meg til å tenke... Jeg sakser litt:
"Kontinuerlig forbedring er vår tids nye mantra. Vi forbedrer maten, innredningen og kroppen. (:::) Vi kjøper selvhjelpsbøker for å bli sjef i eget liv, få bedre intuisjon, lykke og rikdom. Alt kan forbedres. Analyseres. Evalueres. Det vet det moderne mennesket. Derfor hviler det aldri."

Noen som kjenner seg igjen?!
JEG! Jeg er jo egentlig alltid litt småstressa og full av dårlig samvittighet. Jeg lager ikke nok sunn hjemmelaget mat til jentene. Vi er ikke nok ute i frisk luft. Jeg burde vasket badet oftere, og lest mer god litteratur. Jeg burde tatt flere situps og brukt øyekrem for ikke å få rynker. Jeg burde fått rydda og pusset opp på soverommet. Jeg burde hatt flere gode samtaler med min kjære mann. Og hva med erotikken?!

Litt mer sitering fra nevnte artikkel:
"Mennesker som hele tiden forbedrer seg, ser sjelden tilbake. Og hvis de kikker seg over skulderen, ser de en generasjon kvinner og menn som tiet. Som holdt ut. (...) Derfor løfter de blikket mot potensialet. Mot det som kan komme. Bare de strekker seg aldri så lite. Èn selvhjelpsbok til, så er de der. Litt mer innsats fra mannan, så blir ekteskapet fantastisk. Pust med magen. I iveren etter det perfekte glemmer vi å stille oss spørsmålet: Når er eksteskapet bra nok? "

Vi kan jo stille det samme spørsmålet i andre felt i livet også, og med det kanskje klare å senke skuldrene litt? Når er det reint nok på badet. Er det ikke godt nok med ferdigpizza av og til? Kan jeg kanskje innse at det er greit nok at jeg ikke får lest så mye akkurat nå? Og når det gjelder eksteskapet... jo, det er godt nok. Det er fantastisk godt, nok.

Skrevet 26. januar 2010

Overraskelse!

Jeg har tenkt litt på det med et motto, eller ønske for året, og jeg har kommet fram til at i tjueti er mitt motto (trommevirvel...):

Overrask og bli overrasket!

Som arbeidende småbarnsmor med mange baller i lufta (og noen på gulvet) blir det mye logistikk og planlegging i hverdagen, og jeg savner det å kunne "ta et skritt til siden" og la seg overraske. Og så er det jo moro å koke sammen små og store overraskelser for andre også.

Hva er ditt årsmotto?

Skrevet 4. januar 2010