Noen ganger er det godt å bære ei trøtt og redd frøken inn i dobbeltsenga. En redd femåring som drømte om skumle sjørøvere. Så fint det er å kunne trøste og roen ned. Så godt å holde rundt den lille og kjenne at pusten blir rolig. Så deilig å kjenne den lille varme, kroppen legge seg tettere. Så nydelig det er å føle at nærheten er ønsket.
Så godt, lille venn, å kunne gi deg det du trenger.
Du ei bestemt ung dame, som har egne meninger og bein i nesa, så sant og si er det deilig å gi uten å møte "motstand".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar