torsdag 27. januar 2011

Å tenke det verste

Jeg har valgt å støtte en auksjon til inntekt for Stine Sofies Stiftelse. Jeg oppfordrer deg til å gå inn på nettsidene deres å se filmene som er lagt ut der. Har vi en mistanke om at et barn har det vanskelig, må vi tørre å bry oss. Vi kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge.

Ønsker du å bidra med i auksjonen, ta kontakt her.

torsdag 20. januar 2011

Snart stor nok?

A mente at hun snart ville bli større enn E.
- Jeg vokser og vokser, snart helt opp til taket.
E kunne avkrefte det:
- Nei. Når du blir 40 sånn som pappa, da er du ferdig med å bli lengere og lenger. Da blir du bare kjukkere og kjukkere.
...

tirsdag 18. januar 2011

Fin dag

Du vet det blir en fin dag når du våkner av at det er en nydelig liten stemme som synger fra barnerommet. Og du blir sikrere i din sak når to jenter står opp, blir vasket og kledd uten krangling og tull.

søndag 16. januar 2011

Mesterplan

- Jeg skal bli kamera-mester når jeg blir stor, sånn som pappa, sa A i dag. Snart tre, og med planen klar. Fin tittel hun ga fotografpappaen sin også.

Hjelp fra oven

Jentene liker godt å høre historier fra da de var mindre. A sier: Mamma, hva gjorde jeg da jeg var liten? Og forventer en god historie. Da er disse notatene gode å ha, jeg leser bakover innimellom for å bli minnet på de gode historiene.

Men favoritthistorien til A har jeg jammen ikke skrevet om, tror jeg. Historien inneholder stor dramatikk og endte heldigvis godt!

Vi kosa oss med epler i stua, rett før jeg skulle på et årsmøte på hotell. Pappa skulle kjøre meg dit, så han var på vei for å hente meg. Plutselig begynte A som da var ca ett år å hoste og harke. Jeg slo henne lett i ryggen, uten at det hjalp. Jeg snudde henne opp ned, og fikk Rune til  til å skjønne at det var alvorlig. Han prøvde å ringe legevakta, som ikke svarte, jeg ringte mamma og spurte om de kunne komme for å passe E, for vi måtte på legevakta med A. Rune ringte 113, og vi fikk forklart hvordan vi skulle legge henne på fanget mens vi slo på oppover mot hodet. Det hjalp ikke, og vi mistet kontakten med A. Hun var ikke blå i ansiktet, men fjern i øynene. Legebilen var på vei, men damen på 113 bestemte at de ville omdirigere et legehelikopter som var i lufta i nærheten. Vi klarte å holde hodet kaldt, E forsto ikke alvoret, men det gjorde mamma og stefaren min som kom i bilen samtidig som de så helikopteret over vårt hus. De måtte leite litt for å finne et sted å lande, stefaren min henta de med bil, samtidig som legebilen kom.Mamma grein når hun kom inn, jeg ga henne A og tok med E for å holde henne unna når hjelpen kom, ville ikke at hun skulle bli redd. Midt oppi dette ringte svigermor, og fikk litt å bekymre seg for hun også... 5 eller 6 menn stormet inn og koblet A til noen apparater, og fant ut at eplebiten ikke satt i luftrøret. A fikk noe vann, og kastet opp eplebiten og var helt fin igjen. Akkurat da kom pappa inn, helt askegrå i ansiktet, han hadde jo sett helikopteret og legebilen.

For en oppstandelse! Og "alle" ble involvert. Vi fikk en skikkelig støkk, og lærte at vi klarer å holde hodet kaldt. Etterpå, når alt var bra kom tårene. Og etterpå kom alle bekymrede smser og telefoner fra naboer og venner som hadde sett helikoteret. Godt å bo i et lite samfunn der folk bryr seg!

A gjenfortalte historen slik: da jeg var liten hang det en pærebit fast under haka mi, og da kom helikopteret...

Chatting

E og A har overnattet hos Bestemor og Baff, og der var Tante på besøk. Jeg satt foran macen med, og fikk inn en pling fra chatten på Facebook. E satt på fanget til Tante og skrev:
 
hei mamma

:):)
Hei

vi ska ake

så moro!

ho skriver helt selv

er det sant! Så flink du er!

vi ær glad i dæg

jeg er glad i dere også, og veldig stolt at vi chatter sammen for første gang! Pappa sier at jeg skal hilse

hæi papa

Pappa sier også hei :):)

da var ho lei,vil ut å ake
 
 

søndag 2. januar 2011

Vintervinduderdag

Endelig var det mildt nok til å holde ut i noen timer - så i dag har vi leika, aka, gått på ski og falt med ski og staver på kryss og tvers. Vi har drukket kakao, grilla pølser og spist sjokolade. Vi har hvint av latter. Vi har fått snø i nakken og roser i kinna. Jentene har frydet seg over å ha både barn og voksne med i leiken. Måtte vi få mange slike dager!

lørdag 1. januar 2011

Leselyst

Jeg skriver jo disse små notatene mine mest for meg selv, for å "dokumentere", reflektere, og ikke minst - for å huske. Dagen i dag er minneverdig!

Det var i dag det gikk opp for meg at E har knekt lesekoden. Hun har alltid vært opptatt av språk, og hun pratet tidlig. Og mye... Hun har kunnet de store bokstavene lenge, og for litt siden begynte vi å snakke om de små bokstavene også. Når vi har lest for henne og A har vi av og til dratt sammen bokstavene til ord for E. Ved leggetid i dag lokket jeg E med at hun kunne prøve å lese litt for å få henne opp trappa til tannpussen. Hun føyk opp, og mens lillesøster fikk pusset tennene, sto E foran alfabetplakaten sin, og dro sammen bokstaver som bare det. Og fortsatte i boka vi skulle lese. Hun har lært det nesten helt av selg selv, jo!

Så stolt jeg er! :)

Skrevet 15. desember 2010

Varm omtanke

I går var Rune på et møte, og kom hjem rett før leggetid for jentene. A fikk se pappa, og strålte opp.
- Så fint at du kom, pappa! Og A humpa opp på pappas fang.
- Så kald du er, pappa!
Og lille snuppa holder rund pappas store kalde hender med sine små og varme. Det varmet pappas hender mer enn man skulle tro!

Og mammas hjerte ble også varmt. Jeg blir så rørt og glad når jentene viser omtanke for andre. At de bryr seg om hvordan andre har det er en så god og fin egenskap.

Skrevet 8. desember 2010

Tale til mamma

Jeg er ny leder på barnetrimmen for ungene under skolealder. Det er så moro med en skokk med elleville unger som leiker, hyler, danser, balanserer, hopper og ramler. Og slår seg. Litt. Unger som utfolder seg, tester sine egne (og mine og foreldrenes) grenser for hva de kan og tør. En liten time hver mandag fra klokka fem i gymsalen på skolen.

Selvfølgelig er mine egne to små med på trimmen, og det er stor stas. E synes det er ekstra stas at det er meg som er den nye "sjefen", som hun sier.

Da vi kom hjem fra barnetrimmen i går kveld, og inntok kveldsmat til barnetv sa E til seg selv: Jeg vil takke... Og så rettet hun seg opp, så rett på meg og sa med høytidelig stemme:
- Mamma, jeg vil si tusen takk!
- Å, for hva da, undret jeg.
- Tusen takk for at du er så flink på barnetrimmen!

Jeg ble helt rørt, jeg. Så veldig hyggelig at hun kom på at hun ville takke. Og så tenker jeg at jeg må nyte denne tida mens ungene er stolte av meg. Tida da foreldre er superteite og ikke får vise oss offentlig sammen med våre barn kommer nok raskere enn vi tror...

Skrevet 26. oktober 2010

Innestemme

Vi har fokusert på stemmebruk de siste. Vi prøver å få jentene til å forstå at det ikke er nødvendig å rope til hverandre når man leiker side om side i samme rom. Eller sitter på et fang. Det holder å snakke med vanlig stemmevolum. Såkalt innestemme. Jeg tror det er et ord de kjenner igjen fra barnehagen, selv om det der sikkert er nødvendig å heve innestemmen litt for å bli hørt blant ørten andre unger. Jeg har bedt jentene dempe seg flere ganger om dagen i helga, i håp om at budskapet siger inn. Jeg blir helt ør av de to herlige skravlebøttene som snakker i ett kjør uten stans i et unødvendig høyt volum. Jeg hører ikke mine egne tanker!

I dag satt begge jentene mer eller mindre rolig på mitt fang mens vi så barne-TV. Det kom en sang jeg kunne, så da måtte jeg selvfølgelig synge med med den stemmen jeg har!

- Syng med innestemme, mamma! klaget A.

Skrevet 11. oktober 2010

Blomstermøte

Jeg jobber litt ekstra i en blomsterbutikk, og det er så hyggelig! Moro å lære nye ting, koselig å treffe folk og fint å være et sted det det blomstrer og gror. Jeg kjører og leverer blomster en del også, og det skulle man kanskje tro ikke var så spennende. Men jammen opplever man mye fint på slike leveringsturer også. Som her en dag i nydelig høstvær på en litt lite trafikkert vei sto det plutselig en stor og fin rev i veien. Det setter farge på en hverdag, det, å se en rev som løper inn i en høstfarget skog.

Og en av disse blomsterturene mine førte meg en dag til ei nydelig gammel dame som nettopp hadde blitt enke. Hun ble så glad for blomstene, samtidig som det satte i gang følelser hos henne, og hun gråt litt, klemte handa mi og snakket litt om mannens siste dager. Om hvor vanskelig det var, men samtidig det beste for han. Og vi snakket litt om blomstene og den nye blomsterbutikken og turen hun hadde hatt noen dager før. Og så fikk hun en assosiasjon igjen, og gråt litt til. Jeg kunne jo ikke annet enn å klemme henne og vise medfølelse.

Så fint å se at noen klarer å vise følelser og ta imot litt trøst fra fremmede. Så godt det føles å være noe for noen. Så viktig et lite møte kan føles. Jeg føler at jeg lærte litt om det å være menneske og medmenneske den ettermiddagen.

Skrevet 11. oktober 2010

En suksess

E elsker karuseller, og hun har gledet seg siden i fjor på disse tider til tivoliet på den årvisse messa skal komme tilbake. Lørdag morgen var dagen endelig kommet, og det var helt umulig å sove lenger når klokka var seks...

Det var ikke så lett å overtale til at vi måtte ha en runde på messeområdet før vi gikk på tivoli, men jenta skjønte at det var klokt å være samarbeidsvillig. Hun synes nok det gikk litt seint, men endelig vendte vi nesa mot tivoliområdet. E sitret av forventning og var nokså oppspilt:
- Mamma, dette blir en suksess!

Og det ble det! Pariserhjulet var nok høydepunktet, E mente hun kunne se nesten hele verden, og A er blitt tøffere enn pappa og gliste fra øre til øre.

Skrevet 6. september 2010

Helt opp til månen - og tilbake

Hver kveld, når jeg står i døråpningen, like før jeg skal lukke døra til jentenes rom har jeg et lite rituale. Jeg sier god natt, og "jeg er glad i dere, helt opp til månen - og tilbake". Det er et sitat fra en nydelig liten bok om Lille og Store Hare Hasselbrun. Noen ganger svarer E det tilbake til meg. A ler og sier neeeeiiiiiii. Da må jeg svare joooooo.

Og sånn ellers, når jeg føler behov for å fortelle A at jeg er glad i henne, og jeg utelater det med månen, legger hun hode på skakke og spør: Månen?!

Ja jenter, helt opp til månen - og tilbake. Minst!

Skrevet 11. september 2009

Rara rutiner

Det skapes noen rutiner når man lever sammen med barn. Noen av dem blir til på slump. Som vår "ha det"-rutine i barnehagen. Det var en morgen for nokså lege siden at E ikke ville at jeg skulle gå. Det ble mange koser, og forsøk på lirking. En av de voksne sa at i kunne vinke i vinduet, men E var ikke så villig til det heller. Så jeg sa:
- E, gå til vinduet, så skal jeg vinke rart!
Det ville hun se, og sto forventingsfull og ventet i vinduet på at mamma skulle vinke rart når jeg kom forbi.

Etter det får jeg beskjed om, fra egne eller andres barn, at jeg må vinke rart.

Så der har dere forklaringen, dere som ser meg geipende og viftende med armer og bein utenfor barnehagen...

Skrevet 26. august 2010

Koselig. Nå.

Vi har en fireåring som kan være nokså utfordrende innimellom. I går var hun i et litt vanskelig humør, og vi hadde flere sammenstøt med henne, både pappaen, bestemor og jeg. Det ble tullet og kranglet ved matbordet, ved påkledning og et par andre anledninger. Det er vanskelig å komme ut av sporet, og vi vet ikke helt hva vi skal gjøre. Men vi hadde en kjempefint tur til utegruppas  hytte i barnehagen, og E var en super turleder.

Så satt vi krøllet sammen under teppet i godstollen, og så barne-TV, fireåringen og jeg. Stille, rolig og akkurat hva en litt opprådd mamma trenger.
- Tusen takk for en fin tur i dag, E, du var flink turleder!
Stolt smil som svar.
- Men, E, mamma synes det er vanskelig når vi må krangle så mye, når du ikke hører på oss voksne.
- Ja, mamma. Nå kan jeg sitte her og tenke over hva jeg har gjort. Og mamma, det er koselig nå!

Skrevet 23. august 2010

Salatskjørt

- Mamma, før, da vokste salat på trærne.
- Å?
- Ja, og så i gamle dager brukte folk det til å lage skjørt av.
- Javel, gjorde de det?

Det visste jeg ikke!

Skrevet 31. juli 2010

Planer for dagen

Vi har sådd plen, og vi har ventet spent på at det skal spire.

Ved legging her en kveld:
Rune hadde snakket om at vi skulle kose oss ute i morra, og vanne plenen og leike, han hadde lest og gitt klemmer, og gitt vann og klemt igjen. Hver gang han skulle til å lukke døra, kom de søte små på en ting han bare måtte gjøre før de kunne legge seg til å sove. Endelig ble døra lukket. Nok en gang ble ha ropt inn igjen.

- Pappa, eh...
- Ja, E.
- Eh, pappa...
- Ja, hva er det?
- I morra, pappa, kan vi se på grasset gro, da?

Det spørs om hun tar seg tid til fem-ti minutter for å kikke på grasset som gror...

:-D

Skrevet 25. juli 2010

Prate-frisk

Hvordan Rune og jeg har klart å produsere to skravlebøtter er en gåte... men det er et faktum! A skravler om mulig mer enn storesøsteren. Hun har et imponerende ordforråd, og skravla går dagen lang.
- Mamma, jeg er ikke ei skravlebøtte!
- Å!?
- Nei, mamma, jeg prater bare MED deg!

Ja, A, du prater med meg. Og med deg selv og alle andre. Hele tida...

Skrevet 19. juli 2010

18-mai tale

Festdag betyr ofte stressdag hos oss. Vi er UTROLIG dårlige på å gjøre alt klar dagen før, og det betyr at det skal strykes, bades, pyntes og stelles i tillegg til alt det andre man må gjøre før man kan gå pyntet ut døra. Det blir lett mas og krangel av slikt. Og mange formaninger om å stå stille, ikke krølle, ikke dra uthårstrikker, ikke grise, ikke komme inntil bilen (som selvfølgelig ikke er nyvasket)... i går stressa vi faktisk så mye at det viste seg at vi hadde god tid til toget skulle gå når vi satt klare i bilen!

E var så stolt av sin nye bunad, og gikk som "ei skolejente" i toget med flagget høyt hevet. Abrakk sitt flagg, tross formaninger fra storesøster. To fine jenter. Ei som klarer å spise is og sjokolade uten å grise, og ei som danset ivrig med til underholdninga. De nære ting.

Tenk hvor god vi har det i landet vårt! Jeg lar med stresse og blir sliten av bagateller. Vi bekymrer oss over totalt uviktige ting. Det er fint med tradisjoner og seremonier som får meg til å tenke over hvor heldig vi er!

Tenk på alle foreldrene som må legge barna sine sultne. Jeg tenker på den lille familien som bodde bak en søppelkonteiner i vårt nabolag da vi bodde i Bangladesh. Tenk på dem som må leve i krig. Tenk på barn som ikke får gå på skole, men som må jobbe for å bidra til at familien kan overleve. Tenk på alle barna som er foreldreløse på grunn av AIDS. Tenk på kvinnene som er uten rettigheter. Det er ingen grunn til at vi ikke skal sammenligne oss med land det ikke er naturlig for oss å sammenligne oss med! Vi MÅ ikke glemme det! Vi som vant i lotteriet, og får bo i dette landet!

Skrevet 18. mai 2009

Fire fantastiske år

For fore år siden satt jeg på en sengekant og gråt. Den nye, nydelige lille Ella gråt og var sulten , og mamma gråt og var lykkelig, sliten og fortvila. Vi fikk ikke ammingen til. Og det brukte vi noen måneder på å få til. Jeg ble reine melkekua, pumpet med elektrisk pumpe, og matet med flaske. Med på trilleturer hadde jeg en liten kjølebag med Smirnof-merke på lokket, men inni var det morsmelk... Men det gikk seg til, og vi klarte det til slutt.

Ella, det er en glede å være mamma'n din! Du er så kreativ og glad, du har en fantastisk humor. Og du er følsom og veldig snill. Du kan være trassig og sta, og jeg kan bli så utrolig sinna på deg! Jeg håper vi gir deg det du trenger, jenta mi, vi gjør så godt vi kan!

Gratulerer med fire-års dagen!

Skrevet 11. mai 2009

Late-som

Vi er flinke til late-som-leking hos oss. Her en kveld vi besøkte bestemor, skulle E late som hun malte ansiktsmaling på bestemor. Bestemor måtte se i late-som-boka får å finne bilde av hvilken ansiktsmaling hun ville ha. Bestemor valgte hest, og E late-som-malte så bestemor så akkurat ut som en hest!

Etterpå var det A sin tur, og E spurte hva hun ville bli. A er et lite ekko for tida, og ville også bli hest. Men det var ikke storesøster enig i: Du får bli ponni, du, da, A.

En sann kunstner vil da ikke kopiere seg selv!

Skrevet 26. april 2010

Selvinnsikt

A: Hva gjør du, mamma?
Mamma: Jeg prøver å rydde litt, A, for det er så rotete hos oss.
A: Å. Har dere rota?!

Skrevet 25. april 2010

Med lov til å rote

E var trøtt, sliten og rampete, og kastet lego rundt mens pappa holdt på å rydde.
- E, jeg synes det er mye hyggeligere hvis vi har det ryddig, sa pappa.
- Det synes ikke jeg! Når jeg får barn, da skal jeg si til de at de kan bare rote så mye de vil, og så skal jeg rydde etter dem.

Jasså, det er slik du vil at det skal være...

Skrevet 22. april 2010

Fab four, eller matematikk i praksis

Det er fast takst at hunden Pia må få godbiter rett før vi skal dra fra Bestemor og Baff. E fikk to godbiter i handa.
- Jeg fikk to biter, bestemor, hvor mange fikk A?
- A fikk også to. Hvor mange blir det til sammen, E?
E teller sine to.
- En, to. A! Kan jeg se dine! A! A, jeg må se dine!
A åpner handa si, og E får telt hennes.
- Tre, fire. Bestemor! Det ble fire biter! Det passa fint, for jeg blir jo snart fire år!

For et utrolig sammentreff!

Skrevet 17. april 2010

Ønsket er oppfylt

E er snart fire år. Det vet hun godt, og snakker stadig om hvilke kaker hun vil ha i bursdagen sin, og hvem som skal komme i bursdagsselskapet. (Jeg lurer om vi må leie et lokale, for gjestelista begynner å bli veldig lang ;-)...)

Det blir også litt snakk om hva hun kan ønske seg i bursdagsgaver. Lipsyler i rosa med glitter står høyt opp på den lista. Og til tross for årstida ønsker hun seg skøyter.

I dag morres spurte jeg henne:
- E, hvis du kunne få akkurat det du ville, hva ville du ha da?
- Dere, svarte den lille skjønne...

Ønsket er oppfylt, lille venn!

Skrevet 11. april 2010

Sovetid?

I finværet i dag fant hverken vi eller A tid til middagsluren hun pleier å ha. Det gikk fint, det, hun var blid og krangla ikke så mye mer enn vanlig med storesøster.

Men hun sovna på gulvet foran Barne-TV. Det blir spennende å se når morgenfuglen synger i morra tidlig...

Skrevet 11. april 2010

Varmelager

Bestemor er på besøk, og jentene får gå ned til henne på morran.

E krøyp under dyna til bestemor.
- Du var kald, sier bestemor.
- Og du var god og varm, bestemor, men det er jo ikke rart, for du har jo vært i Spania.

Skrevet 5. april 2010

Plutselig trass

For fire dager siden skjedde det.

A våknet og var i sin første trassalder. Vi var ikke forberedt!

A som er en flørt og sjarmerer seg gjennom livet, som ser på Es raseri med store øyner og A som vil kose... det var før! Nå skriker hun "klare sjøl!" Eller snur og går ned trappa igjen for hun skulle ikke leie, nei. Eller ligger å hyler i gangen i ti minutter, bare avbrutt av mamma som cirka hver annet minutt spør om hun vil ha hjelp, hvor hun rasende svarer NEI! Eller biter sin storesøster, som ikke lenger får bestemme alt. ...

Trass er et sunnhetstegn, sies det. Da er våre to frøkner kjernesunne!

Skrevet 2. april 2010

Vet du hva?

A har funnet på en egen vits. Den har mange varianter, og fortelleren ler hjertelig hver gang hun forteller den. Den er slik:
- Mamma, vet du hva?
- Nei
- Lørdagsgodt i barnehagen!

Eller lørdagsgodt i støvelen, eller i øret, eller i sofaen, eller i magen. Eller den varianten hun høyt og tydelig tok i butikken her om dagen:

- Mamma vet du hva?
- Nei (litt opptatt med å tenke etter om jeg hadde husket alt)
- Lørdagsgodt i puppene!

Butikkpersonalet tror sikkert A blir ammet på lørdagene...

(Og så får dere late som ingenting når A spør "Vet du hva?"...)

Skrevet 23. mars 2010

Sangglede

A synger. Hele dagen, glad og fornøyd. Et av glansnummerne er Bukkene bruse, som hun har lært i barnehagen, med litt uforståelig tekst, stor innlevelse og fine bevegelser.

Og hun er ikke så nøye på om sangene passer til årstida. Stadig synger hun om nissen på låven. Refrenget til en kjente adventssang sang går i følge A sånn:
- Santaaaa mellom siiiaaa, saaantaaa mellom siiiaaa

Skrevet 23. mars 2010

Humor på høyt nivå

- Mamma, vet du hva jeg gjorde nå?
- Nei.
Lurt smil:
- Noe som begynner på prom...

(Knis!)

Skrevet 26. februar 2010

Kosejenta

A er ei skikkelig kosejente! Rett som det er kommer hun, kikker opp på oss og sier: "Kos!" Og vi koser.

Når vi henter henne i barnehagen blir hun så hoppende glad for å se oss, og skal ha kos og klem. Og så snur hun seg, og sier: "Alle barna ha kos!" Og alle barne som vil får kos, og alle de voksne får også.

I dag morges våkna A før E, og vi to fikk en koselig hyggestund i den store senga. Jeg fikk mange koser, og spurte om hun ville ha en av meg. Det ville hun. Jeg la kinnet inntil hennes, og koste lenge.

"Det var nyyyydelig", sa den lille kosejenta mi. "En til?"

Det ble en til. Og en til... Aldri får jeg nok A-koser!

Skrevet 23. februar 2010

Den ultimate kjeftesmelle-testen

I det siste har jeg lagt merke til at E snakker til A med kjeftestemme. Som et ekko. Av meg, må jeg innrømme. Jeg har visst kommet inn i et spor der jeg løser konflikter som ei ekte kjeftesmelle. Jeg bare må innse det. Ikke bra! Jeg som har en filosofi om at hos oss skal stemningen være positiv. Jeg må komme inn på rett spor igjen. E og jeg har prata om det, at jeg har et prosjekt om at jeg skal klare å kjefte mindre.

Det har faktisk gått bra i flere dager. Jeg har endret reaksjonsmønster når ting går i vranglås. Jeg lirker og lurer, avleder og står på mitt på en mindre krass måte. E tester meg ut stadig vekk, hun er nokså utholdene hun også. Jeg minner henne på "prosjektet", og at jeg ikke kommer til å kjefte, samtidig som jeg ikke gir meg.

I dag kom den ultimate testen...
E oppdaget at den vannflaska hun ville ha var lagt i A sekk! Og A ville ikke bytte. Full krise! E slo seg helt vrang. Da er det ikke så greit å være den eneste voksne... E var eitrende sinna, og prøvde seg på alle skitne knep. Det var umulig å kle på henne. Klokka gikk. Det endte med at jeg måtte kle på meg og A, stolpe til bilen, og sette A inn.
- Jeg er ikke sinna, sa A.
Jeg forklarte henne at hun måtte sitte fint å vente der mens jeg henta E. Som heldigvis hadde roet seg såpass at det gikk an å få klærne på henne. Når vi endelig kom til bilen, var stormen heldigvis over. PHU! Jeg er stolt, jeg, altså, at jeg klarte å beholde roen!

At man i tillegg må måke bilen, nærmest "hoppe" over brøytekanter, bli blaut, rygge i barnehagebakken og få snø i veska setter jo bare en ekstra spiss på morgenen! :-D Ha ha!

Skrevet 3. februar 2010

Godt nok er fantastisk

Det var en spalt i A-magasinet (av journalist Kritin Stoltenberg) som fikk meg til å tenke... Jeg sakser litt:
"Kontinuerlig forbedring er vår tids nye mantra. Vi forbedrer maten, innredningen og kroppen. (:::) Vi kjøper selvhjelpsbøker for å bli sjef i eget liv, få bedre intuisjon, lykke og rikdom. Alt kan forbedres. Analyseres. Evalueres. Det vet det moderne mennesket. Derfor hviler det aldri."

Noen som kjenner seg igjen?!
JEG! Jeg er jo egentlig alltid litt småstressa og full av dårlig samvittighet. Jeg lager ikke nok sunn hjemmelaget mat til jentene. Vi er ikke nok ute i frisk luft. Jeg burde vasket badet oftere, og lest mer god litteratur. Jeg burde tatt flere situps og brukt øyekrem for ikke å få rynker. Jeg burde fått rydda og pusset opp på soverommet. Jeg burde hatt flere gode samtaler med min kjære mann. Og hva med erotikken?!

Litt mer sitering fra nevnte artikkel:
"Mennesker som hele tiden forbedrer seg, ser sjelden tilbake. Og hvis de kikker seg over skulderen, ser de en generasjon kvinner og menn som tiet. Som holdt ut. (...) Derfor løfter de blikket mot potensialet. Mot det som kan komme. Bare de strekker seg aldri så lite. Èn selvhjelpsbok til, så er de der. Litt mer innsats fra mannan, så blir ekteskapet fantastisk. Pust med magen. I iveren etter det perfekte glemmer vi å stille oss spørsmålet: Når er eksteskapet bra nok? "

Vi kan jo stille det samme spørsmålet i andre felt i livet også, og med det kanskje klare å senke skuldrene litt? Når er det reint nok på badet. Er det ikke godt nok med ferdigpizza av og til? Kan jeg kanskje innse at det er greit nok at jeg ikke får lest så mye akkurat nå? Og når det gjelder eksteskapet... jo, det er godt nok. Det er fantastisk godt, nok.

Skrevet 26. januar 2010

Bokstavering

E er veldig opptatt av bokstaver, og kjenne igjen alle. H er mammas bokstav, og E er hennes. Vi har så vidt begynt å trekke sammen bokstaver til ord sammenm med henne, men hun har ikke knekt koden på lesing enda.

På parkeringsplassen i barnehagen står det ei strøkasse, og det er sølt en del grus på bakken.
Ella står forand kassa og peker på bokstavene.
- S, sier hun.
- A.
- N.
- Og Doras bokstav.

Og så drar hun bokstave sammen:
- G-RRR-UUU-S.

Hun skal ha for obseravsjonen!

Skrevet 12. januar 2010

Jenta mamma ikke kunnemålbinde

En utålmodig og trassig jente, og en utålmodig og trøtt mamma.

E: Når jeg blir voksen skal jeg sette Biolaen på bordet med en gang!
Mamma: E, når man skal sette to tallerkener på bordet med mat på, hvor mange armer trenger du da?
E: Da må jeg bli blekksprut.
Mamma: Ja, og det kommer du ikke til å bli.
E: Jo, hvis jeg tryller så.
Mamma: Men det kan du ikke.
E: Jo, hvis du bare kan bytte batterier i tryllestaven, min, så kan jeg trylle!

Ja, da så!

Skrevet 10. januar 2010

Skrevet 10. januar 2010

Overraskelse!

Jeg har tenkt litt på det med et motto, eller ønske for året, og jeg har kommet fram til at i tjueti er mitt motto (trommevirvel...):

Overrask og bli overrasket!

Som arbeidende småbarnsmor med mange baller i lufta (og noen på gulvet) blir det mye logistikk og planlegging i hverdagen, og jeg savner det å kunne "ta et skritt til siden" og la seg overraske. Og så er det jo moro å koke sammen små og store overraskelser for andre også.

Hva er ditt årsmotto?

Skrevet 4. januar 2010

Fredag

At det kan være så stor forskjell på fredager!

Den dagen har begge jentene fri fra barnehagen, og som oftest er det meg som er hjemme sammen med dem. Jeg prøver jo å legge opp dagen med tanke på jentene, men det er ikke til å legge skjul på at jeg også prøver å få gjort litt høyst nødvendig husarbeid. Men det har vist seg at det ikke alltid er like lett...

Det er mulig påska blir litt endra til neste år, for Langfredag var nemlig forige fredag. Helt sant, det er virkelig den lengste fredagen jeg har opplevd! Ungene, og jeg, var virkelig helt umulige!!! Vi krangla, hylte og grein etter tur. E vant garantert lokalmesterkapet i trassing. Jeg vant ikke mesterskapet i tålmodighet. Ingenting var greit. Det hjalp nesten ingenting med en tur ut, selv om vi sang fint for sauene til Alf. Turen endte med to sutregrinejenter som ikke orket gå opp bakken. Da Rune kom hjem var jeg virkelig helt pumpa!

I dag sto vi visst opp med riktig bein alle sammen, og det selv om begge jentene er litt forkjøla. Alt har gått som smurt! Vi kosa oss med frokost, jentene kosa seg sammen med å se på TV mens jeg fikk rydda og ordna litt. Etterpå hang vi opp litt av jentenes barnehageproduksjon på veggen. Mens jeg gjorde enda litt mer husarbeid fikk E i oppdrag å rydde på rommet. Det var så koselig å overhøre de to perlevennene småprate koselig og fredelig. Og så stolte de ble da mamma ble overraska og glad for hvor flinke de hadde vært til å rydde!

Dagen bare fortsatte i samme spor, ingen kranglig, ingen trass. Å få litt besøk er jo også med på å gjøre dagen fin.

At det kan være så stor forskjell på fredager!

Skrevet 18. desember 2009

Fordummende?

Jeg har lest at menn blir klokere av å få barn, men kvinner blir dummere...

Noen ganger lurer jeg på om det kan være sant, altså. Jeg regner jo meg selv for å være rimelig oppegående, men noen ganger føles det som jeg ikke har plass til annet enn unger, manglende strikker i parkdressbeina, snørr, handlelister, evigvarende nøkkelleiting, litt jobb, ubetalte regninger, hva skal vi ha til middag, regnvotter, ta opp brød fra frysa, julegaver, paring av sokker, rot, skifte på senga, vaske badreromsgulvet, pass på at maten ikke svir, ta med det du trenger første gangen du går ut i bilen, reine drikkeflaser og nå må jeg få rydda i det klesskapet -tanker i hodet mitt...

Ikke mye intellektuelt som foregår i topplokket mitt for tida. Om mannen min er blitt enda klokere etter at jentene kom, er jeg ikke helt sikker på, for han var så heftig lur fra før av! Han går å bærer på en masse kunnskap som kommer godt med når vi er på Quiz, men det er jo ikke så ofte...

Skrevet 19. november 2009

Skrevet 19. november 2009

Morgenstund har gull i munn

Vi har en koselig morgenrutine hos oss. Jentene våkner vanligvis nokså tidlig, så vi har tid til litt kos og tull i dobbeltsenga. Som regel lar vi jentene ligge litt våkne i sine senger, og de er uthvilte og i godt humør. Da ligger de å småprater og synger, og etterhvert roper de vekselvis på mamma og pappa. Da er det ingen bønn, en av oss må ut av den varme dyna for å hente to glade og viltre jenter. E har et eller annen viktig på hjertet med en gang, A vil opp "føst", og står i sprinkelsenga med armene i været. Det bærer tilbake til dobbeltsenga med to herlige pysj-jenter som synger, herjer, smeiker eller vil bli smeiket på ryggen, koser, småkrangler, hopper, skal leses for eller fyker inn på rommet sitt og kommer tilbake med nydelig "frokostkaker og kakao" i koppestellet. Det er på denne tiden jentene er på sitt blideste, mest sjarmerende og samarbeidsvillige, og det er det bare å nyte, selv om man ofte godt kunne tenke seg å sove bare bittelitt lenger...

Skrevet 19. november 2009

Plastic fantastic

Jeg tok A med til legen i dag, for hun er så tett i pusten, og i disse svinaktige influensatider er det mer enn foreldre kan tåle ...

A var i et strålende humør, og underholdt venterommet med sang. Vi var en tur hos legen, og han lyttet på brystet, og A var veldig flink. Så skulle hun ta blodprøve. Pleieren vaska fingeren, og mamma forberedte seg med sutt og var klar for å trøste.

- Sånn! sa A da stkket var over. Hun bare så interessert på når pleieren tok det blodet hun trengte. Vi var imponerte både pleieren og jeg. A ble veldig fornøyd da hun fikk rødt plaster og bamse-premie. A kaller plaster for plastikk.

Vi måtte inn til legen igjen for å ta svineinfluensatest. Det gjøres med en vattpinne i halsen, og jeg fikk beskjed om å holde A over armene og tvinge munnen opp med å holde i panna. Men det var nesten ikke nødvendig, jeg bare ba A gape, og det gjorde hun kjempefint. Legen holdt tunga nede med en sånn ispinne-sak, og tok prøva. A brakk seg, men da legen tok remediene ut av munnen kom det greit igjen:
- Sånn! Og jammen var hun like flink, ikke noe problem. Legen krølla sammen plastikk-emballasjen til testutstyret, og A utbrøt:
- Plastikk! Da lo legen godt, og var nokså imponert, tror ikke han venta det fra en halvtannet-åring. At A bare ville vise fram sitt røde, fine plaster kunne jo ikke han vite.

:-D

(Om det er svineinfluensa får vi vite i morra. At jeg er en stolt mamma vet dere nok allerede...)

Skrevet 5. november 2009

Fin bil

Vi har kjøpt "ny" bil. Den er så fin at, med kul nøkkel med knapp som får bilen til å låse seg selv, og radio og CD-spiller som virker og som jeg kan betjene fra rattet. Og så har den takboks, det blir veldig fint når vi skal på tur!

E synes også bilen er fin.
I dag på vei til barnehagen ropte hun fram til oss (radioen sto litt høyt på...):
- Jeg vil ta på pelsen!
- Hæ?! (Skrudde ned volumet) - Hva ville du ta på?
- Pelsen til bilen. Men jeg rekker ikke fram.

Hun måtte vente til vi stoppet og skulle ut. Da fikk smeiket setetrekket i baksetet.

Det tror jeg bilen satt pris på.

Skrevet 14. oktober 2009

Barnehagen

Jeg har vært på foreldremøte i barnehagen i kveld.

Vi er så førnøyd med barnehagen.

Hverdagene til vår jenter er fulle av leik, glede, latter, gråt og trøst. De får utfolde seg med maling, perler og husker, sykler og sand og natur. De har trygge voksne rundt seg, og mange gode leikekamerater i flere aldersgrupper. E har mye å fortelle når hun kommer hjem. I dag kunne fortelle at hun hadde blitt så veldig grettensur på en av venninene. A kan mer og mer av flere og flere sanger. Begge to stortrives i den store, fine barnehagen. Det er så moro å hente to glade, skitne og slitne jenter på ettermiddagene.

Jeg vet at jeg og vi kunne aldri gitt jentene det samme som barnehagen gjør.

Jeg blir så rørt og glad over de flotte, flinke og gode voksne som er så flinke med mine unger. Jeg tror jammen de er glad i jentene mine!

Skrevet 6. oktober 2009

En utrolig historie

E og pappa leiker doktor, og E kommer til legen med vondt i magen. Doktoren spør hvordan hun fikk vont.
- Jeg sykla med en hånd, og drakk kaffe gjennom øyet mens mamma ikke så meg, og så kjørte en bil på meg...

Ikke rart hun fikk vondt i magen!

Skrevet 2. oktober 2009

Oppskrift på kaos

Ta en stk overoptimistisk og litt sliten mamma på butikken som impulsivt kjøper kakemix en dag i slutten av uka.

Hent to slitne småjenter i barnehagen.

På vei hjem, skru forventingene om sjokoladekake til kvelds opp. Overhør sutring.

Vel hjemme, sett på kjelen med hurtigrisgrøt (litt middag må man jo ha).

Sett i gang med smørsmelting og finn fram det du trenger av boller og visper. Overse sukker over hele kjøkkenbordet, og overhør alt mas. La begge jentene få røre litt hver. Følg en på do. La begge to få ei sleiv de kan slikke mens du tømmer risgrøten over i ny kjele, sett den med svidd grøt i oppvaskkummen til seinere.

Spis middag mens kaka steiker.

Bær og lokk to sjokoladedeigseige jenter opp i badekaret, vask hår, tørk og ta pysj på to slitne jenter etter beste evne.

Spis sjokoladekake og megl mens dere ser barnetv.

(... og da kom heldigvis pappa'n hjem)

Skrevet 1. oktober 2009

Kilen

A liker å bli kilt. Hun kommer mot oss, løfter på genseren og sier "dikedikedik". Vi er selvfølgelig med på leken, og kiler henne på magen, eller enda bedre "promper" magen med munnen. A klukk-ler og legger hode på skakke, og sier "litt til?" Det blir litt til mange ganger, for den latteren får en aldri nok av!

Skrevet 29. september 2009

Overskuddsfenomener

Jeg har innsett at jeg må slutte å vente på overskuddet. Det funker ikke sånn, at overskuddet bare kommer av seg selv. Nei, jeg må nok selv sørge for at det kommer. Jeg må velge å gjøre de tingene som gir meg overskudd, faktisk. Det betyr at jeg må ta meg selv litt i nakken, og dra meg opp av godstolen. Trimme litt mer. (Høstferie for dametrimmen i kveld, men jeg har vært på sykkel- og joggetur!)

Jeg blir glad og får mer overskudd av å få gjennomført noe, så nå skal jeg fortsette med å ha små kveldsprosjekter. Jeg har blitt inspirert av fine interiørblogger i det siste, og har mange ideer jeg gleder meg til å få gjort. Jeg har til og med opprettet en egen interiørblogg, og jeg synes det er moro, ikke så vanskelig og veldig tilfredsstillende. Tilfredsstillelsen gir overskudd!

Noe som virkelig er et overskuddsfenomen er når vi samles barn og voksne for å være sammen ute i helgene, med leik og nistemat. Det er så koselig å samles og prate, og ungene har det så greit, og blir røde i kinna og deilig trøtte på kvelden.

Jeg liker å skrive disse notatene mine, det er koselig å se tilbake på små og store hendelser i livet mitt. Og det er veldig hyggelig å få tilbakemeldinger.

Å være sammen med venner uten unger innimellom er også noe som gir overskudd. En fest i ny og ne er faktisk god avkobling, og gir overskudd. (Om ikke direkte dagen derpå...)

Det er viktig å prioritere å gjøre ting man liker og blir glad av. Da får man automatisk overskudd til de nødvendige, hverdagslige tingene som ikke alltid er like lystbetonte. Jeg skal bli flinkere til å finne fram til de tingene som gir overskudd, og fokusere på det jeg liker, framfor å ha fokuset på det jeg ikke liker!

Skrevet 28. september 2009

Konkurransementalitet

En treåring som henger seg opp. Det skjer rett som det er her i huset. Som i dag morges. E ville ikke kle seg. Niks, nei og ikke i det hele tatt! Hun var som spagetti i armene mine, og spaggetti er det vanskelig å få bukser på! Jeg forsøkte med logikk: Men du kan ikke gå i barnehagen i pysjen. Virket ikke. Utløste rasende utrop. Jeg forsøkte å lirke: Kom igjen, E, så tar vi på den nye trøya. Mmm, ikke det, nei.

Så kom pappa fra dusjen, og jeg øynet en mulighet: Fort deg E, så ser vi hvem som blir først ferdig, du eller pappa. Det virker alltid. E vant!

Samme taktikken bruker vi ved leggetid. E "skal bare", og det tar sin tid å få jenta opp på badet. Men når pappa sier: Førstemann opp er en prinsesse! Sistemann er en promp. E vinner alltid, og pappa taper. Til stor begeistring.

Og jeg som synes det er en uting å lage konkurranse av alt, men må man så må man.

Skrevet 23. september 2009

Livsvisdom

E og jeg hadde en fin liten samtale ved middagsbordet i dag. Vi snakket om at E kanskje skal leike med sin et år eldre kusine i helga. Jeg spurte om de er bestevenner, og det kunne E bekrefte.
- Men vi krangler noen ganger, da, men vi er glad i hverandre fordet, kunne hun fortelle med en alvorlig mine.

Mye livsvisdom for ei så lita jente.

Skrevet 17. september 2009

Sokkesjokk

He he... et nytt notat om sokker...

Her en dag var sokkeskuffen til Rune tom. Han kunne ikke skjønne hvor det var blitt av alle sokkene hans... Det er min jobb å ta klesvasken, men jeg har et krav til min bedre (...) halvdel, og det er at jeg bare vasker det som ligger i skittentøyskurven. Så hvis det ikke ligger skitne sokker der, blir de ikke vasket...

Men altså, uvisst av hvilken grunn, så fant han bare et par sokker. Det var jubileumssokkene til skoleskipet Sørlandet han fikk på en av sine seilturer. Den ene sokken er knall grønn, og den andre er knall rød! (Tas på henoldvis styrbord og babord bein).

Se det for dere, da, min nokså kleskonservative mann komme over kjøkkengulvet med nærmest selvlysende sokker! Knis!

Skrevet 11. september 2009

Helt opp til månen - og tilbake

Hver kveld, når jeg står i døråpningen, like før jeg skal lukke døra til jentenes rom har jeg et lite rituale. Jeg sier god natt, og "jeg er glad i dere, helt opp til månen - og tilbake". Det er et sitat fra en nydelig liten bok om Lille og Store Hare Hasselbrun. Noen ganger svarer E det tilbake til meg. A ler og sier neeeeiiiiiii. Da må jeg svare joooooo.

Og sånn ellers, når jeg føler behov for å fortelle A at jeg er glad i henne, og jeg utelater det med månen, legger hun hode på skakke og spør: Månen?!

Ja jenter, helt opp til månen - og tilbake. Minst!

Skrevet 11. september 2009

Notat til meg selv - og kanskje til min mann?)

Husk:
- Vi har lås-væske nok for flere år
- Neste gang jeg holder i noe som egentlig er søppel, kast det med en gang!
- Nei, vi trenger ikke flere rammer
- Ja, vi har presening
- Og nakkeputer til å sove i bilen med
- Hvis du lurer på om det er en gjenstand du kommer til å få bruk for, gjør du antakelig ikke det
- Tomme spylevæskedunker er det bare å kaste
- Har du ikke savnet genseren på tre år, kan den kastes (den var til deg, Rune)
- Ting tar nesten alltid lenger tid enn du tror

Skrevet 30. august 2009

Oppsummering

Sommeren er på hell, og her er statusen for sommeren 2009:

- A viste at hun også kommer til å bli ei skravleøtte. Nye ord og setninger kommer hver dag.
- E slutta med bleie.
- Det fine og varme været tok slutt da vi skulle ha ferie.
- Vi satt rekord (?) og overnatta 8 stykker på hytta, der det er sengeplass til 5.
- Det kom litt eller mye regn hver dag de to ukene vi var på to hytteturer.
- Rune jobba mye. Særlig med fotofestivalen, som ble en stor opplevelse for mange.
- Vi lagde fin strand hos jentenes besteforeldre.
- E var ellevill badenymfe, A likte å ta det litt rolig i nærheten av vannet.
- Bestefar kjøpte sær amerikaner, og kjørte "voldsomt" E som passasjer.
- Jeg stjal steiner her og der, og brukte hele sommeren på å legge dem i det som skal bli hagen vår.
- Jeg har gjort mye research på hagemurer. Får kanskje begynt på den i høst?
- Vi fikk ikke lagt topprekka på rekkverket på verandaen, eller fullført trappa foran huset.
- Vi rakk aldri å få opp hammocen.
- E ble flink til å sykle med støtehjul på sin kule, blå sykkel.
- Galleri Branntårnet var godt besøkt.
- Vi oppdaget at det ikke var særlig barnevennlig på Lindesnes fyr.
- Rune lagde flott permanent utstilling på Lindesnes fyr, og hadde åpning av den på Tåkelurens dag.
- Arveoppgjøret gikk i orden.
- Bilen vår skranglet mer og mer.
- Vi spiste store mengder ville bringebær.
- Vi hadde en flott tur til dyreparken. E fikk adrenalinkick i bob-banen og tømmerrenna.
- E og A startet i helt ny og superfin barnehage. A brukte et par uker på å finne ut at det er fint å være der.
- Vi ble flinkere til å vaske hendene.
- Vi var på fine blåbærturer.
- E og A hoppa mye på trampoline.
- Vi hadde hyggelig luftetur for damer med ost og kjeks i en båt til i tordenvær.
- Vi leste "Den store boka om Tassen" igjen, og igjen og igjen.

Ikke så verst, det, vel?

Skrevet 25. august 2009

Påfyll

Det er ikke bare antioskidanter man trenger påfyll av for å få god helse. For meg er det minst like viktig med kulturelle påfyll. I går ble ungene med på fotofetivalåpning. På plenen i kunstparken krydde det av voksne og barn, og det var taler fra scenen. Men når det afrikanske bandet entret scenen tok det av. Det var heftige trommerytmer og nydelig sang av Nomfusi. Det var umulig å stå stille! Det var så moro å se på E og A som frydet seg og danset med.

Jeg gleder meg til alle utstillingene. Oppfordrer alle til å sørge for å få litt kulturelle antioksidanter i kroppen!

Skrevet 13. august 2009

Unnskyld

E hadde bretta noen klær "pent" sammen og lagt det på stuebordet, for hun pakka til henne og dukka som skulle på tur. Jeg bretta nyvaska klær og hadde flere stabler på stuebordet, og i mitt hverdagsstress så jeg bare rot der E holdt på, og kjefta litt, og feide hennes ting ned i sofaen.

E ble selvfølgelig lei seg, og jeg måtte bli gjort oppmerksom på hvor flink hun egentlig hadde vært med fin bretting og leiking av pappa'n. Jeg koste og sa unnskyld, og ordna hennes ting igjen. E fortsatte leiken. Etter en stund kom det:
- Unnskyld, mamma. Det var ikke meningen.
Ella får en ny klem og jeg unnskylder også igjen.
- Jeg er glad i deg, mamma.

Da gråt mamma. Så god jente jeg har!

Skrevet 10. august 2009

A vet hvor pappa er...

Vi så på Oppdrag Nemo på dvd, og når Nemo blir kastet i akvariet roper han panisk på pappa.
- Pappa! Pappa!

A svarer Nemo lakonisk:
- Pappa på jobb.

Det er da det virkelig går opp for oss at pappa ikke har hatt så mye ferie i sommer.

Skrevet 13. august 2009

Lesehester

Vi er glade i bøker her i huset. Vi begynte tidlig å lese for E, og det beste hun vet er å bli lest for. Den store Tassen-boka er favoritten, og hun kan nesten historiene utenatt. Stadig flettes sitater derfra inn i hennes non-stopp dagligtale. Som for eksempel da pappa hadde vært borte en stund:
- Hvor har du vært, pappa, vi ble bekymret for deg. ...

A har egentlig ikke vært så interessert i bøkene før i det siste, men nå finner hun fram boka Tomas er liten, og fryder seg over å peke på ballen, vova og badekaret.

Her en dag da jentene leika på rommet, tok E seg en hvil i senga si, mens A satt midt på gulvet og bladde i ei bok mens hun leste høyt for E i et språk som var totalt uforståelig til Es store fornøyelse.

Forelsdrenes lesing får vi ta igjen på et seinere tidspunkt...

Skrevet 30. juli 2009

Ville antioksidanter

Det er én fordel med å ha en utemmet hage, slik som vi har. Vi har ikke fine blomsterbed og jevn, grønn plen (ennå), men vi har mange ville bringebærbusker med nydelige bringebær! Vi spiser store mengder, rett fra busken. A kjemper seg over steiner og knauser og ned i grøfter for komme til herlighetene. E plukker i en bolle fra utekjøkkenet sitt og knuser med en skje sammen med litt sand og får verdens beste syltetøy. Jeg setter meg ende ned på bakken, og plukker hendene fulle av antioksidanter, som jentene gnafser i seg.

Jeg velger å glede meg over dette framfor å ergre meg over at vi ikke har særlig progresjon på prosjekt hage. Alt til sin tid, og nå er det tid for å proppe små jentekropper med antioksidanter og gode barndomsminner.

Skrevet 21. juli 2009

Sommerlykke

Da vi var på stranda for å ta et kveldsbad, var E som vanlig ellevill, og A meget motvillig til vannet. E og pappa plaska og herja, mens jeg satt i sola på en stein med beina i vannet med ei myk, varm, trøtt og kosete naken sommerjente i fanget. Vi bare satt der. Stille. Lenge. Høre E hvine av fryd, og få verdens beste kos. Lykke!

Skrevet 26. juni 2009

Fra skjær til medvind

Jeg har gått på den del skjær i det siste. Jeg har såvidt kommet meg av det ene før jeg har gått på det neste, føles det som. Nå gidder jeg ikke det mer! Nå bærer det uttaskjærs, og jeg vil ha medvind!

Skrevet 25. juni 2009

Kabelfabel

Jeg har en sabla god idé. Alle elektriske apparater som trenger strøm via en kabel, holder seg til én standard. Da hadde det ikke vært noe problem at min nye Mac kom med en kabel med engelsk støpsel... da kunne jeg jo bare tatt kabelen til TV-en eller et annet apparat i huset.

Nå må jeg vente på at den riktige skal komme i posten. Og posten er ikke helt til å stole på for tiden. Runes etterlengtede I-pod har i følge sporinga på internett ligget på Kiwi siden torsdag, men det har ikke kommet noen hentelapp.

Skrevet 15. juni 2009

En ulykke kommer sjelden alene

Det tror jeg faktisk er sant. De siste par ukene har jeg virkelig hatt uflaks.

Det hele startet med en biltur til møte i byen. Da jeg bremset ned mot ei rundkjøring, forsvant bremsepedalen helt i bånn uten motstand. Røyken velta ut fra bakdekka da jeg stoppet, jeg var redd bilen skulle ta fyr. Det bar på verksted etter avsluttet møte. Her var det jo hell i uhell at jeg var aleine i bilen, og at jeg ikke kjørte fort. Og verkstedregningen ble ikke så gal som vi fryktet.

Helga etter knuste jeg glasset i mobiltelefonen min. Ikke mulig å se noenting.

Første dag på jobb med lånt mobil som ble tappet for strøm midt i samtalene gikk mac'en til helsike. Fy fader,dét er kjipt! Jeg er midt i en travel periode med flere deadliner. Heldigvis får jeg låne Runes nye, kule Mac, men det betyr masse hikkmikk med å få e-poster og rekonstruert det jeg har jobbet med i det siste. For jeg har selvfølgelig ikke fått tatt backup på en stund. Grrrr! Og det er selvfølgelig ikke spesielt effektivt med to stykker på en maskin. Ikke minst tanken på å måtte forklare dette for kundene mine er det som er verst.

OK, bare å tørke tårene, brette opp armene og jobbe dager og kvelder.

Mandag var jeg godt i gang, siste innspurt på et magasin som skal leveres tirsdag. KA-BOM! Tordenvær, og modemet svikter! Er det mulig?! Jeg er helt avhengig av nett-tilgang for å jobbe. Heldigvis holder modemet hjemme, så da foregår resten av jobben der.

Dette har virkelig tatt på for meg, altså. Så mye trøbbel! Har virkelig sett mørkt på livet noen dager, men nå har jeg fått ryddet opp i mye, og fått litt oversikt.

Og jeg har bestilt ny Mac. Heretter skal det tas automatisk backup! (Må bare få noen til å hjelpe oss med å få det til). Trøsten må være at man lærer av nedturene.

Nå håper jeg at uflaksen er over for denne gang.

Skrevet 10. juni 2009

Sokker. Igjen.

Jeg har skrevet om sokker her før, men må jammen innom temaet en gang til, gitt.

Vi har ei lita frøken i huset som har begynt å snakke litt. Hun har lenge vært et ja-barn. Hun har klart og tydelig sagt ja til alt vi har spurt om. Nå har hun lært å si nei også. Og det er alltid med sinnastemme . Og flere og flere ord kommer. Som "kjøre" når hun ser vogna. Eller "su, su, su" med klagende stemme når hun er litt trøtt og vil ha sutten. Eller "tomt" når hun har spist opp maten.

Men favorittordet er sokkæ. Hun har skikkelig Risør-sleng på det ordet. Det er ingenting som er så moro som å få på sokker, og så ta de av, for så etter en liten stund mase: sokkæ, sokkæ. Da er det bare ut å leite. Resultatet er jo selfølgelig en rekke enslige bittesmå sokker.

Skrevet 10. juni 2009

Evig optimist?

Jeg har noe å lære av mine barns selvtillit og optimisme.

I dag bestemte E seg for at hun trengte verktøyskrinet sitt. Det har ordentlig sag, så det er trygt plassert høyt oppe på garderobehylla i gangen. Jeg var på kjøkkenet og hørte hektiske E dra meg seg sin bittelille kjøkkenstol.
Jeg sa: Du rekker ikke opp, E.
Men det var E helt sikker på at hun gjorde, og ga meg beskjed om at hun klarte det fint sjøl. Stolen over sko og vesker i ei heftig fart, E opp på stolen, men enda er det over en meter igjen. Pappa kom til unnsetning.

A klatrer også. På alt. For eksempel på trehjulssykler. Og faller ned. Igjen og igjen. Hun har ukuelig tro på egne evner, og mot til å prøve. Blåmerker og andre vondter kureres med kos, trøst og blåsing.
Hun stoler på støtteapparatet rundt seg. Til slutt klarer hun jo å komme trygt både opp og ned av tripp-trapp-stolen.

Kanskje jeg skulle gå på mine oppgaver med samme innstilling? Og stole på at støtteapparatet er der når jeg går på tryne...

Skrevet 2. juni 2009

Middagstips

Middag

Pestolaks med ris, woket gulrøtter, sukkererter o.l.
Kyllingfilet med brokkoli og ris, eller ratatouille
Pølse og stappe med salat eller mais
Spagetti med saus (kjøttdeig eller kjøttboller)
Kokt torsk, poteter og gulrøtter
Tomatsuppe med makaroni og brød
Kjøttkaker i brun saus, ertestuing og poteter
Salat med kylling eller ost og skinke, mozzarella, feta
Pytt i panne
Svinekoteletter eller annen kjøtt med poteter og grønnsaker
Stekt torsk med kremete grønnsaker
Fiskegrateng med revene gulrøtter
Kjøttpølser, poteter og gulrot og sukkerertstuing og stekt løk
Wok med kylling
Fiskeboller i hvit saus med poteter og gulrøtter
Pannekaker
Pastasalat med skinke eller kylling
Når Rune ikke er hjemme: kompe fra Spar på heia

I dag har vi laget denne fine inspirasjonslista for middager. Nytt system i heimen: Ansvar for middag annenhver uke, da inngår handling også. Listen over er ment som gode tips. I en travel hverdag går det litt for fort og gæli, og det blir så som så med middagslagingen. Det har vi ambisjoner om å rette opp i. Heretter skal det være en plan!

Kom gjerne med gode tips til greie, raske og nogenlunde sunne middagstips!

Skrevet 2. juni 2009

Kløe

E klør. Hun er atopiker, som meg, og jeg er så lei meg for at akkurat de genene gikk i arv. Det er værst om natta, når det blir varmt og hun ikke er opptatt med andre ting. Det er så ille å se en trøtt, nestenvåken jente som klør og griner om natta, og ikke sover godt. Vi prøver å unngå de matvarene jeg reagerer på, selv om de ikke ga utslag på allergitesten hennes. Nå er det ekstra ille, det har gått infeksjon i kløsårene, så nå går hun på antibiotika. I kveld har jeg støvsugd duna i en søppelsekk, fikk råd om at det skulle drepe midd som kan være en årsak til kløe. Håper det hjelper!

Stakkars jenta vår! Hvis det er noen som har gode råd, tar jeg imot med takk.

Skrevet 1. juni 2009

mmmmmmmm...

De fine fargene
- Ormgrass-grønt i sola
- Den blå himmelen gjennom solbriller
- As brune hender
- Es lyse hår
- Fersk jord
- Lyseblå Forglem-meg-ei
- Rødt og rosa i Es kjole
- Alle fargene sammen i en markblomstbukett

De gode lydene
- E og A som ler
- Bølgeskvulp
- Knaket under joggeskoen på skogstur
- Sovende pust fra go'jenter
- Fuglekvitter

De deilige smakene
- Banan på brødskiva
- Salat
- Markjordbær (snart!!)
- Is
- Soppsaus til indrefilet av svin
- Vaniljekrem
- Kaldt vann
- Rødvin

De nydelige luktene
- Liljekonval
- Markjordbær
- Vanilje
- Nytørket klær fra snora
- Nybadede småjenter
- Sjø
- Grilling

Vi har mye godt foran oss! Måtte det bli en fin sommer.

Skrevet 31. mai 2009

Åpent brev til Snåsa-mannen (eller andre med helbredende evner)

Jeg misbruker visst skuldra mi... jeg lar meg stresse, jeg bærer på to jenter, jeg bruker data-mus og tastatur, jeg stryker fin-klær (hvertfall når det er 17. mai), jeg støvsuger og vasker gulv av og til. I perioder er resultatet av dette at jeg får såkalt senebetennelse i skuldra. Som nå.

Jeg har hatt det før. Har vært hos lege, som ga meg betennelsesdempende medisiner, og henvisning til fysioterapaut. Ble jo bedre etter en stund med mindre aktivitet og behandling. Neste gang det oppsto oppsøkte jeg naprapat. Han mente bestemt ikke det var snakk om betennelse, og behandlet (AU-AU-AU!!!) og gav meg øvelser. Ble bedre igjen.

Så er smertene der igjen. Det er veldig vondt! Vanskelig å finne en god liggestilling når jeg skal sove, og vanskelig å bære på jentene. Har kjøpt smertestillende krem, som ikke virker så veldig, og begynt på en betennelsesdempende kur.

Har søkt litt på nettet, og det er virkelig ikke lett å bli klok på hva som kan hjelpe. Noen sier at ro må til, andre sier at man må trene opp skuldra. Noen sverger til akupunktur, fotsoneterapi eller kålblad-omslag (!). Det siste har jeg tenkt å prøve, for det er jo lett tilgjengelig, hvertfall :-)

Jeg er sikker på at det finnes effektiv hjelp der ute, men jeg har ikke råd eller tid til å finne ut av hva som kan hjelpe meg. Jeg vil bli kvitt smerten, NÅ!

Skrevet 20. mai 2009

Språkmektig familie

Ved frokostbordet:
Vi to voksne har behov for å prate om dagens planer uten fare for uoppfyltdte forventninger. Og for å slippe innblanding slår vi umerkelig over på engelsk.

E kikker på oss, og hiver seg ivrig inn i samtalen på det som for oss kan høres ut som fransk-engelsk. Hun skal også ha et ord med i planene!

Skrevet 15. mai 2009

Glad-liste

OK, får balansere litt, da. Ei liste over ting som gjør meg glad:

- Kos fra to fine jenter.
- Kos fra fin mann :-)
- Når Ella rimer.
- Nybakt brød.
- Ros.
- Sjokolade.
- Fine steiner.
- God design og funksjon.
- Sol.
- Is.
- Musikk.
- Gjenomtenkte ord.
- Spontanitet.
- Vin
- Besøk.
- Koselige overraskelser.
- Lukten av liljekonval.
- Unger i pysj.
- Varme, tørre føtter.
- Null hull hos tannlegen.
- God mat.
- Barnetegninger.
- Smil og latter.
- Å ha sovet godt. (Og lenge...)
- Kunst som treffer.
- Å være på tur.
- Nye sko.
- Og nye klær.
- Å finne skatter på loppemarked.
- Storbyer.
- Havet.
- Markblomster.
- Fine farger.
- Vafler.
- Sommerfugl.
- Omtanke.
- Kake.

Skrevet 14. mai 2009

Irritert irritasjon

Jeg er ikke helt på humør i kveld, så jeg har bestemt meg for å lage ei liste over ting som irriterer meg. I tilfeldig rekkefølge:

- Radiokanalenes spillelister. At de spiller de samme sangene på radioen hele tida. Er drittlei If I were a boy, og Fairytale begynner å gå meg på nervene... Hva med å variere litt?!
- Å gå i sokkelesten inne, og kjenne grus, sand, matrester eller vann under beina.
- Å vente.
- Sutring. Min irritasjon blir eksplosiv når jeg er sliten.
- Sokker som sklir ned i skoa.
- Rusk på lakenet.
- Tekst uten punktum, store bokstaver og sammensatte ord som er delt. (Det heter ikke ananas biter, men ananasbiter...)
- At telefonen ringer midt under middagen.
- Dårlig service.
- At mat man kjøper på café ofte er dårllig.
- Dårlig råd.
- Dårlig kvalitet.
- Snorking.
- Å akkurat få med seg bare slutten av et TV-program som virker interessant.
- Stress.
- At det er noe feil med bilen.
- Gåene batterier.
- At lyspærene går så ofte.
- Å opppdage at det er tomt for brød når det er tid for frokost.
- Lastebiler som ligger rett bak.
- Bilister som ikke bruker blinklys.
- Klær som er blitt for små.
- Stein i skoa.
- Dårlig tid.

Skrevet 14. mai 2009

Grenessetting

Vi har ei lita frøken i hus som tester hvor grensene går for tida. Og ei litt mindre som ikke finner seg i hva som helst lenger.

For eksempel:
Det er en gørrtidlig helgemorgen, vi har overnattingsbesøk. Vi fikk ikke ryddet bort IKEA-fjær-ekstrasengene utenfor jentenes rom. De lager så herlig morsom lyd når man tar på dem! (Jeg skjønner det...)
- E-vennen, la de være. Fetterbabyen og onkel og tante sover.
E lar ikke være.
- E, du må la de stå.
E lar de ikke stå. Kikker utfordrene på mamma, og fikler enda mer. Mamma har lillesøster på armen, og er litt sinnarask når hun flytter hele skaberakkelet, og senga går med et BRAK i gulvet, via mammas hæl. (Au!). To jenter som hyler. Fetterbabyen og onkel og tante sover ikke lenger...

Men kanskje de kan sovne igjen?
Vi lukker døra på badet, og mamma setter seg på krakken med A på fanget for å skifte på den lille marken. E presser seg mellom krakken og badekaret, og finner ut at det lager en fin lyd når hun sparker i badekarsida!
- E-vennen, la det der være. Fetterbabyen og onkel og tante prøver å sove.
E lar ikke være. Mammas stemme stiger litt.
- E, du må ikke bråke. La det være!
E MÅ bråke ser jeg i blikket hennes. Mamma forsøker et par ganger til å få henne til å slutte ved å bruke sinnastemmen. Til ingen nytte. Til slutt må jeg holde den ene ungen fast, mens den andre dras vekk fra badekaret. Resultat: to hylende unger. Tror nok fetterbabyen og onkel og tante skjønner at det er morgen nå...

Jeg vet jo at jeg skal sette meg på huk på barnets nivå, se det fast inn i øynene gi to advarsler med snill, men bestemt stemme, og gi en konsekvens. Hvis ikke det hjelper må konsekvensen iverksettes. (Sitte i tenketrappa, for eksempel, (les: holde ungen fast i tenketrappa)).

Kiss my as! I kampens hete får ikke jeg det til så ofte... Og når jeg klarer det og holder en hylende unge ( forsiktig!) fast i tenketrappa, finner den andre noe farlig å klatre på eller...

Uff. Men jeg forsøker å forklare etterpå, da, så får vi håpe at dette ikke skaper for store traumer... ;-)

Skrevet 6. mai 2009

Forventet effektivitet

Som mamma, kone, bedriftseier, venninne, datter og så videre forventer jeg effektivitet. Jeg fikk et råd om at en oppgave tar mindre enn to minutter skal man gjøre den med en gang. God ide! Et annet råd jeg forsøker å følge er at jeg aldri skal gå uten å ta med meg noe, såkalt nyttelast.

Når jeg, i reklamepausen på oppussingsprogrammet, reiser meg for å gå for å hente noe å drikke, sjekker jeg om det er noe jeg ta med ut i oppvaskmaskina med det samme. Med hendene fulle går jeg ut på kjøkkenet. Der oppdager jeg at oppvaskmaskina må tømmes. Det tar sikkert ikke mer enn to minutter, så det setter jeg i gang med. Fyller i det jeg hadde med. Vasker av kjøkkenbenken med det samme, og har plutselig litt plastavfall som må i plastavfallssekken i kottet. Der kommer jeg på at jeg må ta opp brød fra fryseren. Tilbake på kjøkkenet ser jeg to bøker som skal inn i bokhylla i stua. Og så er reklamepausa på TV over. Jeg setter meg, og oppdager at jeg ikke har husket å ta med meg noe å drikke... Jeg går for å hente et glass vann, men må via kommoden i gangen med en ulljakke på avveie. På gulvet ligger en dukke som skal opp på jentenes rom. Når jeg først er der oppe, kan jeg jo samle sammen litt skittentøy og få satt på en vaskemaskin. På vei opp fra vaskekjelleren får jeg med de tørre klærne fra tørketrommelen, de kan jeg jo brette sammen mens jeg ser på resten av programmet!

Fremdeles tørst.

Skrevet 28. april 2009

TV-kirurgi

Når jeg er hjemme i mammapermisjon blir det til at jeg ser litt på TV. Jada, jeg innrømmer det... Akkurat nå er det Doktorene, det amerikanske TV-showet der det er flere leger som tar opp diverse temaer. Ofte er det snakk om ulike måter å fikse på kroppen. Man blir jo litt fasinert, da...

Hm, hva kan jeg tenke meg å få gjort, da, tro...
Litt fettsuging her og der, kunne vært noe. Og bleking av tennene. Litt botox i leppene, kanskje? Og kjemisk hud-peeling? Og brystskulpturering burde jeg kanskje hive meg på, etter amming i mange måneder?

Æsj. Tror jeg får fortsette med mitt nye og bedre liv med trimturer, og håpe at det kan stramme litt opp. Ellers får tenner, lepper og pupper være som de er...

Skrevet 23. april

Overraskende overraskelser

Jeg liker overraskelser av det hyggelige slaget. Sånne hverdagsoverraskelser. Som den vi fikk i dag, da det pep inn en invitasjon til vafler i hagen hos naboen. Hurra! Jeg blåser gjerne i gulv-vask og andre trivielle oppgaver, da, de kan vi gjøre seinere.

Skrevet 22. april 2009

Problemsokker

Vi har et sokke-problem... jentenes sokker opptrer altfor skjelden i par! De er små, de er fargerike og de forsvinner. Jeg kan finne fram et par, legge dem fram. Når jeg snur meg får å hanke inn en unge - vips - er en av sokkene søkk vekk.

E synes det er moro å ta på seg sokker, gjerne ulike på hvert bein, og flere utenpå hverandre. Det blir kaos av sånt, og enslige sokker dukker opp på de underligste steder.

Å dra ut skuffer, og spre innholdet er visst toppen av lykke for en ett-åring.
Nå er sokke-skuffen flyttet øverst i kommoden, så får vi se om det skaper mindre mamma-frustrasjon av at det spres gensere istedet. De er i allefall ikke så små at de forsvinner like lett...

Å drive å leite etter den andre ullsokken i morrastresset er mer enn jeg tåler på den tiden av døgnet, så nå må det bli orden på det der! Nå skal alle forsvunnede sokker pares fint i øverste skuff.

...
Små problemer, jeg?!

Skrevet 22. april

Søndagslykke

Arme riddere til frokost. Etterpå: vill dans på kjøkkengulvet alle fire etter Runes spontane arme ridder-rap. Til ellevill jubel.

Skrevet 19. april

Lyse utsikter

Det er så deilig med lysere kvelder! I går ringte vår lille nabo på døra og spurte om E og A ville ut å leike. Tenk at det går an etter middag! Vi fikk oss en fin tur ned til sauene til Alf og i sandkassa i naboens hage, og ungene koste seg så. Mye bedre enn å bli trøtt og lei inne! Og E og nabogutten krangla ikke en eneste gang om den gule spaden. Vi var ute helt til leggetid, og når ungene var i seng kunne Rune og jeg fortsette å holde på litt i hagen. Forskaling er nå klar til ny trapp, og vi er godt i gang med å planlegge sommerens arbeidsliste for hagen. Vi har planene klare, og nå gjenstår det å se om målene nås i løpet av sommeren.

Velkommen vår! Velkommen optimistisk arbeidslyst!

Skrevet 15. april

Mammas manglende effektivitet

Ved lunsjbordet:

E er som vanlig mer opptatt av det andre gjør og ikke gjør enn å spise selv. Nå er det det at jeg ikke har tatt et bit av brødskiva mi på ei stund som har hennes oppmerksomhet.
- Mamma, spis den! Spis den, mamma. Mamma, du må spise av brødskiva di! (Tar opp brødskiva og gir den til meg)
- Mamma var litt opptatt av å gi A litt mat akkurat nå, E.
- Mamma, du HAR to armer!

Skrevet 13. april 2009

Lørdag hele uka

- Mamma, hvor mange dager er det i dag?
- Eh...
- Hvor mange dager der det i dag?
- I dag er det mandag.
- Da kan vi ha mandagsgodt!

Skrevet 13. april 2009

Liten og trøtt

E øver seg på å ikke sove om dagen, når hun har hatt ei god natt blir hun ikke så trøtt midt på dagen lenger. Men det resulterer i et litt labert humør tidlig på kvelden, og da gjelder det å finne på noe som kan drøye tida. I kveld gikk vi en liten tur alle fire. A satt på pappas skuldre, og E gikk selv. Da vi skulle vende nesa hjemover igjen, gikk E med noen veldige høye kneløft, og ble mer og mer sinna. Plutselig eksploderte hun: Jeg vil ikke gå på skyggen min!!

Vår lille herlige krutt-tønne!

Skrevet 11. april 2009

Kos og klem

Jeg husker da E var bitteliten. Jeg gleda meg sånn til hun ble stor nok til å legge armene rundt halsen min og gi meg en ordentlig klem.

Nå har jeg to jenter som er så store, og jeg får mange koser. E må ofte overtales til å gi en klem.
- Jeg har ikke flere igjen, sier hun. Og hadet-kosene er hun veldig gnien på. Nesten ingen får hadetklem av henne, hun liker ikke at de går. Det er lettere å få en når man kommer. Men av og til er hun ei god kosejente, og det er få ting som kan måle seg med ei kosete jente på fanget!

A har alltid vært skikkelig kosete. Hun legger de små armene rundt halsen min og sier aaahhh rett som det er. Hvis hun slår seg, er det akkurat som en god kos er det som hjelper, da klamrer hun seg rundt halsen min og lar seg trøste.

Jeg er heldig!

Skrevet 10. april 2009

Dagdrømmer

Jeg skulle vært millionær - både i tid og penger! Da var det så mye jeg skulle få gjort. Jeg skulle leid noen til å beise huset, og så skulle terassegjerdet blitt helt ferdig, og trappa. Og så skulle noen få betalt for å drenere foran huset, og satt opp muren som skal stå der. Og der skulle det blitt et kjempefint blomsterbed. Og plen skulle det blitt, med en fin hage mot fjellet, og en vrihassel skulle jeg ha plantet.

Og så skulle vi kjøpt en fin bil. Den skulle ha god plass til jentenes bilseter og svigermor når hun er på besøk. Og sånn dings som Rune kunne koblet til Ipoden som han skulle fått.

Og så skulle vi ha fiksa i kjellerkaoset, og varmen i gulvene. Og så vil vi ha en sånn seng med bevegelig madrass, så vi kunne sitte virkelig godt å lese på kveldene. Jeg skulle fått mange fine, kule klær, og det kulle Rune og jentene og. Og så skulle vi tatt oss litt fri i sommer, og dratt på fin ferie.

Det hadde vært fint! Men vi har det jo fint nå også, da. Og det er fint å ha planene klare.

Skrevet 10. april 2009

Vår

Våren er endelig her! Vi prøver å være mye ute med jentene, når som snøen endelig smelter. Vi har tatt ut sommerleikene, og gjensynsgleden var stor for E når hennes skeive plastikk-kjøkken kom ut fra kjelleren. A synes også det er stas, men det er ikke så lett for henne å komme til, for E passer godt på. Det er ikke så lett å dele... "Den hadde jeg!!". Utfordring for den som skal megle.

Det smaker deilig med sandkaker! E, mamma og pappa er flinke til å late-som-smatte, men A smaker på ordentlig.

Skrevet 6. april 2009

En fin familie

Jeg synes vi er en fin familie. De to fineste er E og A. Skravlejenta og kosejenta. Eller omvendt, alt etter som. Det er mye moro og mye kaos med to viltre, rotete, jenter i hus. Og vi to voksne kan ikke skryte på oss at vi er ordensmennesker vi heller. Kos og kaos! Og så er det vel ikke så farlig at ikke kjøkkengulvet blir vasket hver fredag heller?

Skrevet 31. mars 2009

Selvhjulpen?

Vi kom hjem alle sammen, og vi var i gangen og kledde av oss. E ropte på hjelp med å få av seg støvlene. Mamma sa:
- Men, E, du klarer å ta av støvlene sjøl!
- Ja, men ikke når du og pappa er her...

Skrevet mars 2009

Suttring

E var ikke helt i form, trøtt og lei. Mamma var også sliten og litt forkjøla. Ella sutra, og mamma sa:
- Det er litt mye sutring, nå.
E spratt opp, og ville hente sutte, som bare er lov når det skal soves. Men som hun sa:
- Jammen, det er jo så mye suttring...

Skrevet mars 2009

Målbart

E og mamma satt og tegna. E trengte hjelp til å tegne en L. Så fant hun en linjal, og fant ut at hun skulle bare måle litt først. Hun målte armen til mamma, og sa:
- Mamma, du er sexy!

Skrevet mars 2009

Grøtbåt

E og mamma satt og spiste grøt. I kjelen sto det ei sleiv og ei øse til hver sin kant.
- Det er nesten som ro, ro din båt, sa E.

Skrevet november 2008

Omtanke

Jeg syes det er så rørende når E viser omtanke.

Vi satt ved middagsbordet, og jeg hadde hatt omgangssyke dagen før. Vi snakket om alt og ingenting da E plutselig kikka på meg:
Mamma, er du bra i magen nå?

Skrevet oktober 2008

Sivilstatus

Pappa hentet E i barnehagen, og de småpratet i bilen.
- Jeg er to år og singel, sa E.

Skrevet september 2008

Kan alt kjøpes for penger?

Jentene og jeg var på hytta med bestemor, mens pappa var på jobbreise. E hadde fått høre at pappa skulle kjøpe med gaver.

E ville gjerne gi lillesøster på 5 måneder drops, men det fikk hun ikke lov til, med forklaringen "lillesøster har jo ikke tenner". E hadde løsningen:
-Pappa kan kjøpe tenner til A, da!

Skrevet juli 2008

Skolemoden

Jeg henta E i barnehagen, ikke mange ukene etter første dag i barnehagen. Hun kunne fortelle at nå var hun snart stor jente, og skulle begynne på skolen.
- Da skal jeg ha sekk og briller.

Enda er det nok noen år igjen, jenta mi, du fylte to i mai...

Skrevet august 2008

Sovesveis

Vi var på en liten kveldstur ei venninne og jeg, med E i vogna. Min venninne sa:
- Nå må du ikke sovne, E..
E kikka forskrekka opp på oss.
Jeg kan jo ikke sove med musefletter!


Skrevet august 2008

Trøst

Vi var superstressa en søndag ettermiddag, vi pakket og ordnet til tysklandstur. E var spent fast i bilsetet med døra åpen. Jeg sto et sekund stille med søppelposer i handa, og tenkte på om vi hadde husket alt, og så nok litt bekymra ut. Da så E alvorlig på meg og sa: Det går bra, mamma!

Skrevet juni 2008

E sin bokstav

I barnhagen leika de med bokstavene, og alle ble vist sine forbokstaver. Etter at E hadde sovet, kom hun tilbake til bokstavene, og leita til hun fant sin E, til de voksnes overraskelse. Godt gjort av ei jente på snart 2 synes vi stolte foreldre :)

Skrevet april 2008

Bannskap

E på nesten to prater i vei, og har selvfølgelig sin egen vri på en del ord.
Banne søl = blande sjøl
Banne fint = blande fint

Skrevet mars 2008