Det var en spalt i A-magasinet (av journalist Kritin Stoltenberg) som fikk meg til å tenke... Jeg sakser litt:
"Kontinuerlig forbedring er vår tids nye mantra. Vi forbedrer maten, innredningen og kroppen. (:::) Vi kjøper selvhjelpsbøker for å bli sjef i eget liv, få bedre intuisjon, lykke og rikdom. Alt kan forbedres. Analyseres. Evalueres. Det vet det moderne mennesket. Derfor hviler det aldri."
Noen som kjenner seg igjen?!
JEG! Jeg er jo egentlig alltid litt småstressa og full av dårlig samvittighet. Jeg lager ikke nok sunn hjemmelaget mat til jentene. Vi er ikke nok ute i frisk luft. Jeg burde vasket badet oftere, og lest mer god litteratur. Jeg burde tatt flere situps og brukt øyekrem for ikke å få rynker. Jeg burde fått rydda og pusset opp på soverommet. Jeg burde hatt flere gode samtaler med min kjære mann. Og hva med erotikken?!
Litt mer sitering fra nevnte artikkel:
"Mennesker som hele tiden forbedrer seg, ser sjelden tilbake. Og hvis de kikker seg over skulderen, ser de en generasjon kvinner og menn som tiet. Som holdt ut. (...) Derfor løfter de blikket mot potensialet. Mot det som kan komme. Bare de strekker seg aldri så lite. Èn selvhjelpsbok til, så er de der. Litt mer innsats fra mannan, så blir ekteskapet fantastisk. Pust med magen. I iveren etter det perfekte glemmer vi å stille oss spørsmålet: Når er eksteskapet bra nok? "
Vi kan jo stille det samme spørsmålet i andre felt i livet også, og med det kanskje klare å senke skuldrene litt? Når er det reint nok på badet. Er det ikke godt nok med ferdigpizza av og til? Kan jeg kanskje innse at det er greit nok at jeg ikke får lest så mye akkurat nå? Og når det gjelder eksteskapet... jo, det er godt nok. Det er fantastisk godt, nok.
Skrevet 26. januar 2010
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar