E hadde bretta noen klær "pent" sammen og lagt det på stuebordet, for hun pakka til henne og dukka som skulle på tur. Jeg bretta nyvaska klær og hadde flere stabler på stuebordet, og i mitt hverdagsstress så jeg bare rot der E holdt på, og kjefta litt, og feide hennes ting ned i sofaen.
E ble selvfølgelig lei seg, og jeg måtte bli gjort oppmerksom på hvor flink hun egentlig hadde vært med fin bretting og leiking av pappa'n. Jeg koste og sa unnskyld, og ordna hennes ting igjen. E fortsatte leiken. Etter en stund kom det:
- Unnskyld, mamma. Det var ikke meningen.
Ella får en ny klem og jeg unnskylder også igjen.
- Jeg er glad i deg, mamma.
Da gråt mamma. Så god jente jeg har!
Skrevet 10. august 2009
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar