tirsdag 2. juli 2013

Talegaver

Vi var i bryllup til tante og onkel. Det var hyggelig middag tilrettelagt de minste gjestene med pauser og et tegnebord med papir og fargeblyanter. A ble veldig inspirert av talene brudeparet fikk, og kom men noen blå ark brettet som en bok og sa til pappa at hun også ville holde tale. Hun ble sendt til onkeltoastmasteren med beskjed. A ble annonsert som taler, og det lille mennesket på fem stilte seg opp foran hesteskobordet med sitt selvskrevne manus. Men A er litt flinkere til å stave ord enn å lese dem, og det var tross alt gått en del minutter siden ordene ble forfattet, så hun kikket litt blygt over notatene og unskyldte seg:
- Dette kan ta litt tid, det er litt vanskelig å lese.
En veldig stolt mamma spurte om hun trengte litt hjelp, og jeg stilte meg bak sin store, lille femåring og leste hennes fine ord til tante og onkel med en liten klump i halsen.

Kjære lille venn, så stolte vi er av deg. Så modig og flink du er! Talegavene er bare en av dine mange talenter.