Jeg har skrevet om sokker her før, men må jammen innom temaet en gang til, gitt.
Vi har ei lita frøken i huset som har begynt å snakke litt. Hun har lenge vært et ja-barn. Hun har klart og tydelig sagt ja til alt vi har spurt om. Nå har hun lært å si nei også. Og det er alltid med sinnastemme . Og flere og flere ord kommer. Som "kjøre" når hun ser vogna. Eller "su, su, su" med klagende stemme når hun er litt trøtt og vil ha sutten. Eller "tomt" når hun har spist opp maten.
Men favorittordet er sokkæ. Hun har skikkelig Risør-sleng på det ordet. Det er ingenting som er så moro som å få på sokker, og så ta de av, for så etter en liten stund mase: sokkæ, sokkæ. Da er det bare ut å leite. Resultatet er jo selfølgelig en rekke enslige bittesmå sokker.
Skrevet 10. juni 2009
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar