Det skapes noen rutiner når man lever sammen med barn. Noen av dem blir til på slump. Som vår "ha det"-rutine i barnehagen. Det var en morgen for nokså lege siden at E ikke ville at jeg skulle gå. Det ble mange koser, og forsøk på lirking. En av de voksne sa at i kunne vinke i vinduet, men E var ikke så villig til det heller. Så jeg sa:
- E, gå til vinduet, så skal jeg vinke rart!
Det ville hun se, og sto forventingsfull og ventet i vinduet på at mamma skulle vinke rart når jeg kom forbi.
Etter det får jeg beskjed om, fra egne eller andres barn, at jeg må vinke rart.
Så der har dere forklaringen, dere som ser meg geipende og viftende med armer og bein utenfor barnehagen...
Skrevet 26. august 2010
- E, gå til vinduet, så skal jeg vinke rart!
Det ville hun se, og sto forventingsfull og ventet i vinduet på at mamma skulle vinke rart når jeg kom forbi.
Etter det får jeg beskjed om, fra egne eller andres barn, at jeg må vinke rart.
Så der har dere forklaringen, dere som ser meg geipende og viftende med armer og bein utenfor barnehagen...
Skrevet 26. august 2010
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar