Jeg husker da E var bitteliten. Jeg gleda meg sånn til hun ble stor nok til å legge armene rundt halsen min og gi meg en ordentlig klem.
Nå har jeg to jenter som er så store, og jeg får mange koser. E må ofte overtales til å gi en klem.
- Jeg har ikke flere igjen, sier hun. Og hadet-kosene er hun veldig gnien på. Nesten ingen får hadetklem av henne, hun liker ikke at de går. Det er lettere å få en når man kommer. Men av og til er hun ei god kosejente, og det er få ting som kan måle seg med ei kosete jente på fanget!
A har alltid vært skikkelig kosete. Hun legger de små armene rundt halsen min og sier aaahhh rett som det er. Hvis hun slår seg, er det akkurat som en god kos er det som hjelper, da klamrer hun seg rundt halsen min og lar seg trøste.
Jeg er heldig!
Skrevet 10. april 2009
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar