Det tror jeg faktisk er sant. De siste par ukene har jeg virkelig hatt uflaks.
Det hele startet med en biltur til møte i byen. Da jeg bremset ned mot ei rundkjøring, forsvant bremsepedalen helt i bånn uten motstand. Røyken velta ut fra bakdekka da jeg stoppet, jeg var redd bilen skulle ta fyr. Det bar på verksted etter avsluttet møte. Her var det jo hell i uhell at jeg var aleine i bilen, og at jeg ikke kjørte fort. Og verkstedregningen ble ikke så gal som vi fryktet.
Helga etter knuste jeg glasset i mobiltelefonen min. Ikke mulig å se noenting.
Første dag på jobb med lånt mobil som ble tappet for strøm midt i samtalene gikk mac'en til helsike. Fy fader,dét er kjipt! Jeg er midt i en travel periode med flere deadliner. Heldigvis får jeg låne Runes nye, kule Mac, men det betyr masse hikkmikk med å få e-poster og rekonstruert det jeg har jobbet med i det siste. For jeg har selvfølgelig ikke fått tatt backup på en stund. Grrrr! Og det er selvfølgelig ikke spesielt effektivt med to stykker på en maskin. Ikke minst tanken på å måtte forklare dette for kundene mine er det som er verst.
OK, bare å tørke tårene, brette opp armene og jobbe dager og kvelder.
Mandag var jeg godt i gang, siste innspurt på et magasin som skal leveres tirsdag. KA-BOM! Tordenvær, og modemet svikter! Er det mulig?! Jeg er helt avhengig av nett-tilgang for å jobbe. Heldigvis holder modemet hjemme, så da foregår resten av jobben der.
Dette har virkelig tatt på for meg, altså. Så mye trøbbel! Har virkelig sett mørkt på livet noen dager, men nå har jeg fått ryddet opp i mye, og fått litt oversikt.
Og jeg har bestilt ny Mac. Heretter skal det tas automatisk backup! (Må bare få noen til å hjelpe oss med å få det til). Trøsten må være at man lærer av nedturene.
Nå håper jeg at uflaksen er over for denne gang.
Skrevet 10. juni 2009
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar