lørdag 1. januar 2011

Grenessetting

Vi har ei lita frøken i hus som tester hvor grensene går for tida. Og ei litt mindre som ikke finner seg i hva som helst lenger.

For eksempel:
Det er en gørrtidlig helgemorgen, vi har overnattingsbesøk. Vi fikk ikke ryddet bort IKEA-fjær-ekstrasengene utenfor jentenes rom. De lager så herlig morsom lyd når man tar på dem! (Jeg skjønner det...)
- E-vennen, la de være. Fetterbabyen og onkel og tante sover.
E lar ikke være.
- E, du må la de stå.
E lar de ikke stå. Kikker utfordrene på mamma, og fikler enda mer. Mamma har lillesøster på armen, og er litt sinnarask når hun flytter hele skaberakkelet, og senga går med et BRAK i gulvet, via mammas hæl. (Au!). To jenter som hyler. Fetterbabyen og onkel og tante sover ikke lenger...

Men kanskje de kan sovne igjen?
Vi lukker døra på badet, og mamma setter seg på krakken med A på fanget for å skifte på den lille marken. E presser seg mellom krakken og badekaret, og finner ut at det lager en fin lyd når hun sparker i badekarsida!
- E-vennen, la det der være. Fetterbabyen og onkel og tante prøver å sove.
E lar ikke være. Mammas stemme stiger litt.
- E, du må ikke bråke. La det være!
E MÅ bråke ser jeg i blikket hennes. Mamma forsøker et par ganger til å få henne til å slutte ved å bruke sinnastemmen. Til ingen nytte. Til slutt må jeg holde den ene ungen fast, mens den andre dras vekk fra badekaret. Resultat: to hylende unger. Tror nok fetterbabyen og onkel og tante skjønner at det er morgen nå...

Jeg vet jo at jeg skal sette meg på huk på barnets nivå, se det fast inn i øynene gi to advarsler med snill, men bestemt stemme, og gi en konsekvens. Hvis ikke det hjelper må konsekvensen iverksettes. (Sitte i tenketrappa, for eksempel, (les: holde ungen fast i tenketrappa)).

Kiss my as! I kampens hete får ikke jeg det til så ofte... Og når jeg klarer det og holder en hylende unge ( forsiktig!) fast i tenketrappa, finner den andre noe farlig å klatre på eller...

Uff. Men jeg forsøker å forklare etterpå, da, så får vi håpe at dette ikke skaper for store traumer... ;-)

Skrevet 6. mai 2009

Ingen kommentarer: