God dag

- Mamma i dag har vi hatt kakao, saft og pølser! Så mye godt!

Sa A lykkelig da vi en søndag vi grillet kjedelig grillpølser på bål rett på utsiden av huset, og hadde med en halvannenlitersflaske med saft.

Førsteklassemamma

Vi har en rykende fersk førsteklassing. Frøkna som mister stadig flere tenner varma opp med ei uke på SFO før hun begynte på skolen for alvor. E som er nokså tøff finner sin plass, og blir vant til å klare seg mere sjøl. Skolissene i tøyskoa ble røsket ut, mye kjappere å få på skoa uten lissene! Selv om hun egentlig kan knytte sløyfe, har man jo ikke tid til å fikle med det når man skal ut i friminutt! Pappa'n må smøre niste og levere og hente skolejenta, og det er litt vanskelig for en mamma å ikke helt ha oversikten, og ikke få den daglige praten med de som har vært sammen med E hele dagen. Og selv om jeg stoler på at pappa finfint klarer den biffen, er det nok litt tilfeldig om klærne i skifteposen er rene... Og så begynner vi å komme inn i rytmen med lekselesing og brødinnkjøp. Så fort brødet forsvinner når ei skolejente skal spise frokost hjemme og ha med niste!

Det er ikke barebare å være lillesøster med all den oppmerksomheten tannfelling og skolestart medfører. Da er det godt at skolejenta er så klok at vi kan minne henne på at A kan bli litt sjalu, og at hun da tar hensyn og gir lillesøstra ekstra oppmerksomhet og skryt.

Hårfin?

Jeg har vært hos frisøren. Jeg er litt usikker på om det et godt tegn at fireåringen som kom løpende for å møte meg i gangen bråstoppet, satt hånden for munnen og gapskrattet...


- Posted using BlogPress from my iPhone

Taushet er tull

A var for en gang skyld taus og så tankefull ut. Tante spurte:
- Hva tenker du på, A?
- Ingenting. Jeg sier alt jeg tenker, jeg, tante.

Det forklarer vel kanske en del...



- Posted using BlogPress from my iPhone

Våpenfri sone

- Mamma, vi skal ha "ha med dag" i barnehagen! Men vi har ikke lov til å ha med våpen, altså!
Enda godt!

To blad surpomper

E og mamma hadde hatt en nokså utrivelig og kranglete ettermiddag. E var trassig og frekk og umulig, og ble mer eller mindre kjeftet i seng. Og mamma måtte inn til kranglefanten flere ganger. Til slutt sprakk mamma, og E fikk noen alvorsord om oppførselen sin og soveromsdøra ble lukket med et smell. Mamma ble ropt tilbake av en gråtkvalt og spak stemme.
- Mamma, jeg mente ikke å være sånn! Jeg var så trøtt og sliten og sulten. Og mamma, du vet jo at det er jo sånn med oss to at når vi er sultne og slitne blir vi gretne.

Og det er nok sant, jenta mi...

Sekåringen og fireåringen

Vi har en seksåring i hus! Ei livat og glad jente. Sta og reflektert, modig og redd. Krativ og produktiv. Som er blitt skrevet inn på skolen og blir invitert på formidagstreff på SFO med faddere. Som har lært å sykle. Som har hatt jentebursdag med lys og navnet sitt på kaka, og som skal ha familiebursdag i morra med enda flere gaver. Som kan lese og knytte skoa.

A på fire henger godt med i svingene, og var sitrende av spenning når hun og pappa kom hjem fra handleturen med gaven til storesøster, en havfruebarbie-film. Som bare nesten røpet hva gaven var:
- E spurte om det var en film, mamma, og da måtte jeg jo si sannheten! Men hun vet ikke hvilken film det er, da!
A tar gjerne imot litt ekstra hjelp med påkledningen for å få kos og litt oppmerksomhet. Som kanskje synes det ble i overkant mye fokus på storesøster når hun skulle prøve å sykle uten støttehjul på fotballbanen.
- Mamma, hvorfor er du bare opptatt av E?
Men som hjalp til med å leite etter gaven fra bestemor og baff på låven, og løp stolt og glad etter E på sin fine, nye rosa sykkel.
Sosialt intelligent skravlebøtte. Blid og kosete. Selvstendig og sta. En liten sjef.

De to fineste jentene.