E og mamma hadde hatt en nokså utrivelig og kranglete ettermiddag. E var trassig og frekk og umulig, og ble mer eller mindre kjeftet i seng. Og mamma måtte inn til kranglefanten flere ganger. Til slutt sprakk mamma, og E fikk noen alvorsord om oppførselen sin og soveromsdøra ble lukket med et smell. Mamma ble ropt tilbake av en gråtkvalt og spak stemme.
- Mamma, jeg mente ikke å være sånn! Jeg var så trøtt og sliten og sulten. Og mamma, du vet jo at det er jo sånn med oss to at når vi er sultne og slitne blir vi gretne.
Og det er nok sant, jenta mi...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar