Talegaver

Vi var i bryllup til tante og onkel. Det var hyggelig middag tilrettelagt de minste gjestene med pauser og et tegnebord med papir og fargeblyanter. A ble veldig inspirert av talene brudeparet fikk, og kom men noen blå ark brettet som en bok og sa til pappa at hun også ville holde tale. Hun ble sendt til onkeltoastmasteren med beskjed. A ble annonsert som taler, og det lille mennesket på fem stilte seg opp foran hesteskobordet med sitt selvskrevne manus. Men A er litt flinkere til å stave ord enn å lese dem, og det var tross alt gått en del minutter siden ordene ble forfattet, så hun kikket litt blygt over notatene og unskyldte seg:
- Dette kan ta litt tid, det er litt vanskelig å lese.
En veldig stolt mamma spurte om hun trengte litt hjelp, og jeg stilte meg bak sin store, lille femåring og leste hennes fine ord til tante og onkel med en liten klump i halsen.

Kjære lille venn, så stolte vi er av deg. Så modig og flink du er! Talegavene er bare en av dine mange talenter.

Nattlig trøst

Klokka var litt over midnatt da jeg høre ei dør og tassende føtter inn på badet. Du klarer jo fint å gå på do alene, men jeg ville gjerne gi deg en ekstra nattakos etter kveldens "dype tanker". Tanker og samtale med pappa'n din om forhold mellom barn og foreldre. Jeg gikk inn, og ansiktet ditt var så herlig groggy og trøtt. Og jeg fikk et smil. Og du fikk litt hjelp. Jeg spurte om jeg fikk bære deg i seng, og jeg sa at jeg liker så godt å bære deg når du er trøtt, for da får jeg så god kos. Jeg la deg til sengs, og nusset deg i panna og sa at jeg er glad i deg. Du spurte hvilken dag det er i morra.

- Det er mandag, hvorfor det lille venn?

- For jeg har lyst å ha en dag hjemme med deg, mamma.

Lille gode vennen min, det hadde vært fint. Og jeg ble helt rørt av at du ønsket deg det. Og det er ferie snart, jenta mi! Og vi ble enige om at vi skulle finne på noe hyggelig etter leksene i morra ettermiddag. Og det var akkurat en slik liten nattlig samtale og kosestund jeg trengte akkurat i kveld, lille store E-jenta mi.



- Posted using BlogPress from my iPhone

Sjuåringen

Sju år - og feiret med to selskaper, med innlagt fetterfeiring dagen imellom. Kjære E, du er en kjempefin skolejente! Du trives godt på skolen etter litt innkjøringsgrums i høst. Endringer gjør litt vondt, men når du er varm i trøya går det fint. Leksene og fag går kjempebra, vi er veldig stolte av deg!

Jeg kjenner meg så igjen i deg, vennen min. Vi er litt "redde" for hva andre mener, og vi trenger bekreftelser på det vi gjør. Vi trenger å trene på å gi oss selv den gode bekreftelsen, vi to. Så fint det var å se gleden og stoltheten i ansiktet ditt etter "fortellerstolen" i klassen som du var nervøs for. Det gikk så fin, og du gledet deg til neste gang! Kjære, E, kjenn etter og husk den gode følelsen når du gjør ting du egentlig ikke tør!

Alle gode krefter

E og As bestemor, min beste svigermor og min manns mamma har kreft. I morra starter hun cellegiftkuren. Av alle mine krefter ønsker jeg at kuren virker og at bivirkningene blir små. Måtte alle verdens gode krefter gå sammen mot denne vonde kreften!


- Posted using BlogPress from my iPhone

Amen

I går var vi i olsemor Mimmis begravelse. A stnes det var nokså kjedelig, men spennende når kista ble senket. De var ved grava i dag, mens pappa henta bilen gikk de bort hand i hand. De sier at det var fint der, og at det hadde sagt noen fine ord til Mimmi og Amen, for det må man si til folk som er døde.


- Posted using BlogPress from my iPhone

Hverdagslykke

Jeg vil huske denne lille magiske hverdagslykken:

A og mamma har nokså god tid på vei inn i barnehagen, og jeg spør femåringen om hun vil holde meg i handa. Den lille varme handa godt og mykt i min. Vi snakker om at vi liker å leie hverandre. Det gode blikket jeg får, det åpne, nydelige ansiktet.

Herlighet!


- Posted using BlogPress from my iPhone

Snuoperasjon

A var snill og gikk ned i gangen for å hente Løveungen og et par andre ting som E bare måtte ha for å få sove. Hun fant ikke alt, og E gikk ned for å hjelpe. Det ble rabalder, og A kom hulkende opp mens E kjefta. En tegneblokk hadde revna, og A var ulykkelig og bedyret at det ikke var meningen. E var knallhard, kjefta og hatet lillesøster. Ingenting var greit, E gikk i vranglås. Det endte med at mamma måtte ta med A og lese nattahistore mens E ble igjen på sitt rom. Hun prøvde å få oppmerksomheten med roping, men fikk ikke gehør. Når vi kom tilbake fikk hun tilbud om at vi skulle lese noen sider i en annen bok. Tenkepausen hadde virket, for E sa at A kunne velge hvilken bok, siden "jeg var urettferdig mot A."
Vi leste, A viste nyervervede lesekunnskaper og alle var vel forlikte. E fikk kos og skryt for snuoperasjonen. Phu!
- Posted using BlogPress from my iPhone