Å tenke det verste

Jeg har valgt å støtte en auksjon til inntekt for Stine Sofies Stiftelse. Jeg oppfordrer deg til å gå inn på nettsidene deres å se filmene som er lagt ut der. Har vi en mistanke om at et barn har det vanskelig, må vi tørre å bry oss. Vi kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge.

Ønsker du å bidra med i auksjonen, ta kontakt her.

Snart stor nok?

A mente at hun snart ville bli større enn E.
- Jeg vokser og vokser, snart helt opp til taket.
E kunne avkrefte det:
- Nei. Når du blir 40 sånn som pappa, da er du ferdig med å bli lengere og lenger. Da blir du bare kjukkere og kjukkere.
...

Fin dag

Du vet det blir en fin dag når du våkner av at det er en nydelig liten stemme som synger fra barnerommet. Og du blir sikrere i din sak når to jenter står opp, blir vasket og kledd uten krangling og tull.

Mesterplan

- Jeg skal bli kamera-mester når jeg blir stor, sånn som pappa, sa A i dag. Snart tre, og med planen klar. Fin tittel hun ga fotografpappaen sin også.

Hjelp fra oven

Jentene liker godt å høre historier fra da de var mindre. A sier: Mamma, hva gjorde jeg da jeg var liten? Og forventer en god historie. Da er disse notatene gode å ha, jeg leser bakover innimellom for å bli minnet på de gode historiene.

Men favoritthistorien til A har jeg jammen ikke skrevet om, tror jeg. Historien inneholder stor dramatikk og endte heldigvis godt!

Vi kosa oss med epler i stua, rett før jeg skulle på et årsmøte på hotell. Pappa skulle kjøre meg dit, så han var på vei for å hente meg. Plutselig begynte A som da var ca ett år å hoste og harke. Jeg slo henne lett i ryggen, uten at det hjalp. Jeg snudde henne opp ned, og fikk Rune til  til å skjønne at det var alvorlig. Han prøvde å ringe legevakta, som ikke svarte, jeg ringte mamma og spurte om de kunne komme for å passe E, for vi måtte på legevakta med A. Rune ringte 113, og vi fikk forklart hvordan vi skulle legge henne på fanget mens vi slo på oppover mot hodet. Det hjalp ikke, og vi mistet kontakten med A. Hun var ikke blå i ansiktet, men fjern i øynene. Legebilen var på vei, men damen på 113 bestemte at de ville omdirigere et legehelikopter som var i lufta i nærheten. Vi klarte å holde hodet kaldt, E forsto ikke alvoret, men det gjorde mamma og stefaren min som kom i bilen samtidig som de så helikopteret over vårt hus. De måtte leite litt for å finne et sted å lande, stefaren min henta de med bil, samtidig som legebilen kom.Mamma grein når hun kom inn, jeg ga henne A og tok med E for å holde henne unna når hjelpen kom, ville ikke at hun skulle bli redd. Midt oppi dette ringte svigermor, og fikk litt å bekymre seg for hun også... 5 eller 6 menn stormet inn og koblet A til noen apparater, og fant ut at eplebiten ikke satt i luftrøret. A fikk noe vann, og kastet opp eplebiten og var helt fin igjen. Akkurat da kom pappa inn, helt askegrå i ansiktet, han hadde jo sett helikopteret og legebilen.

For en oppstandelse! Og "alle" ble involvert. Vi fikk en skikkelig støkk, og lærte at vi klarer å holde hodet kaldt. Etterpå, når alt var bra kom tårene. Og etterpå kom alle bekymrede smser og telefoner fra naboer og venner som hadde sett helikoteret. Godt å bo i et lite samfunn der folk bryr seg!

A gjenfortalte historen slik: da jeg var liten hang det en pærebit fast under haka mi, og da kom helikopteret...

Chatting

E og A har overnattet hos Bestemor og Baff, og der var Tante på besøk. Jeg satt foran macen med, og fikk inn en pling fra chatten på Facebook. E satt på fanget til Tante og skrev:

 

hei mamma

:)

Hei

vi ska ake

så moro!

ho skriver helt selv

er det sant! Så flink du er!

vi ær glad i dæg

jeg er glad i dere også, og veldig stolt at vi chatter sammen for første gang! Pappa sier at jeg skal hilse

hæi papa

Pappa sier også hei :)

da var ho lei,vil ut å ake

 

 

Vintervinduderdag

Endelig var det mildt nok til å holde ut i noen timer - så i dag har vi leika, aka, gått på ski og falt med ski og staver på kryss og tvers. Vi har drukket kakao, grilla pølser og spist sjokolade. Vi har hvint av latter. Vi har fått snø i nakken og roser i kinna. Jentene har frydet seg over å ha både barn og voksne med i leiken. Måtte vi få mange slike dager!