E har gledet seg i månedsvis til bursdagen sin.Hun har ment at når hun bare blir fem år, da kommer hun til å klare så mye. Hun sovnet i går kveld med stor forventning. Hun spurte om når gjestene kom fra klokka var halv syv i dag. Hun kuttet bananer og pisket krem til bløtkaka med stort alvor.Hun var så stor og flink og ryddet rommet helt alene mens hun nynnet til barnesangene fra CD-spilleren. Hun kledde seg med sin aller fineste kjole halvannen time før gjestene skulle komme. Hun nøt oppmerksomheten og de flotte gavene. Hun lyste av stolthet da alle fikk se den fine bøtkaka hun hadde pyntet, og synes det var stor stas når vi sang bursdagsangen for henne. Hun sykla på sin nye sparkesykkel, lekte i sitt nye telt, hoppa i sin nye saccosekk og tegna med sine nye gatekritt. Og ble trøtt og litt kranglevoren. Ville gå sin vei, for mamma var dum og dust. Måtte ha hjelp for å komme ned fra fjellskrenten. Fikk kos og klem på fanget til mamma og historien om da hun var bitte liten og nyfødt. E var så trøtt, så trøtt.
- Mamma, jeg vil være liten... sa den lille, store E.
Det er ikke bare lett å være fem år, og ha forventinger om å ha blitt stor. Det er ikke alltid så lett og være 38 år og ha forventninger om å være voksen, heller... Vi ble eninge om at alle har lov til å være liten av og til.
Store, lille E, gratulerer med fem år!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar