Alle familier har vel sine særheter og spesielle koder og ord. Vi og. Jeg synes det er så fint at vi har noen ord og rutiner som er funnet opp av oss, ting som gjør oss til en enhet. Det blir på en måte hemmelige "koder" som er vanskelige for utenforstående å forstå.
For eksempel: Når jeg vasker håret til jentene, skal de alltid ha en "halvpart"... Kanskje ikke helt logisk at det betyr at de vil ha en håndfull av såpeskummet fra håret?
Eller når de ikke vil gå helt vanlig nes trappa, bumser de ned. Det var noe vi begynte med da de var ferske i kunsten å gå i trapper, og det føltes tryggere at de satt på trappetrinnet og akte, eller bumset, seg nedover.
Og frister det å få en real prompekos? Det er alltid stas her i huset... Det er en deilig kos med "prompelyd" mot kinnet. Og så må det spøkes med at det ikke er lov til å prompe, og "det var deg, nei, det var deg".
Når vi har god tid på morgenen, bytter pappa og jentene på å tegne skattekart på ryggen til hverandre, med utbroderende beskrivelser om klipper, sandstrender, palmer, haier og skattekister med de mest fantastiske sjørøverskatter. Eller vi "snakker om farger". Da ligger vi side om side og finner saker og ting som er rosa, blå eller grønne. En enkel lek som jentene elsker. Gjentagelser gjør ikke noe, det er følelsen av fellesskap og nærhet som er viktig.
En annen hyggelig ting som er blitt en greie i vår familie er å sitere fra bøker og lydbøker. Vi leser favorittbøkene og hører lydbøkene igjen og igjen, så jentene kan historiene veldig godt. Det kan løse en liten floke og få oss til å le hvis vi siterer fra Myggsprayen eller Pulverheksa. Sitatet som hører med til leggerutinen er hentet fra en koselig bok.
Snart kommer jeg sikkert på flere familiesærheter... gjør du? Del gjerne eksempler! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar